Resultatene fra vår aller første plukkanalyse av restavfallet er klare

Tidligere i høst gjennomførte HRS sin aller første plukkanalyse for restavfall. Med bistand fra konsulentselskapet Mepex, analyserte de seg gjennom 1500 kilo med restavfallsposer fra Narvik, Harstad, Gratangen og Evenes. Målet var å finne ut hvor gode vi egentlig er til å kildesortere.

 

Godt over halvparten kastes feil

– Resultatene viser at 62,9% av det som kastes i restavfallet i dag kunne ha vært sortert ut i de andre beholderne, eller blitt levert til miljøstasjonen, så vi kan vel være enige om at vi har et ganske stort forbedringspotensial, sier Tonje Thune, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i HRS.

 

Blant mengdene feilsortert avfall er det matavfall som utgjør den aller største andelen. Hakk i hæl kommer plastemballasje, papp, papir og tekstiler, som også utgjør en vesentlig andel.

– Dette er jo avfall som enkelt kan materialgjenvinnes og bli til nye produkter. Når det sorteres som restavfall blir det brent og forsvinner ut av kretsløpet for alltid. Vi vet jo at det er begrenset med ressurser her på jorda, og derfor er det så viktig at vi tar vare på de ressursene vi har og bruker de så mange ganger som mulig, sier Thune.

Feilsortert drikkekartong, papp og papir
Feilsortert plastemballasje

 

Ikke så verst nasjonalt sett

Kun 37,1% av innholdet i restavfallsposene var sortert etter boka. Men til tross for at over halvparten av avfallet som havner i restavfallsdunkene er feilsortert, er likevel ikke innbyggerne i HRS-regionen så verst sammenlignet med resten av landet.

– Landsgjennomsnittet for korrekt sortert restavfall for andre interkommunale selskaper er på 34,1%. Altså lavere enn oss, forteller Thune.

 

Videre forteller hun at det som trekker oss opp/gjør oss bedre er at andelen matavfall faktisk er flere prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

– Vi ser at andelen feilsortert papp og papir i restavfallet er en del høyere enn landsgjennomsnittet for IKS’er med samme kildesorteringsløsning. Men samtidig så er andelen feilsortert matavfall og metallemballasje en god del lavere enn snittet, sier hun fornøyd.

– Regionalt sett er vi også noen få prosent bedre enn våre naboer i Vesterålen og Tromsø. Det kan ha en sammenheng med at de (Reno-Vest og Remiks) har optisk sortering, mens vi har fem beholdere. Sistnevnte gir som regel bedre resultater, legger hun til.

 

Figur 1: Resultat restavfall, per overordnet kategori. Illustrasjon: Mepex

Lite farlig avfall og batterier

Til tross for at godt over halvparten av det som kastes i restavfallet kastes feil er det en ting Thune er svært fornøyd med:

– Vi hadde trodd vi skulle finne mer farlig avfall og batterier i restavfallet. Men det var overraskende lite. Det ser ut til at de aller fleste innbyggerne våre har fått med seg hvor dette skal kastes, det er vi veldig glade for, sier hun.

 

Stort forbedringspotensial

Nå håper Thune å få enda flere med seg på kildesorteringslaget.

– Selv om vi faktisk ikke er så verst nasjonalt sett så er det jo nedslående at godt over halvparten av det som havner i restavfallet faktisk kunne blitt til nye produkter hvis det hadde blitt sortert riktig. Vi ser at folk blir flinkere og flinkere, men vi har fortsatt en jobb å gjøre. Forbedringspotensialet er stort, avslutter hun.

Tonje Thune, Leder for kommunikasjon og samfunnskontakt
Sist oppdatert: 4. november 2022