Torje Farbu Johansen er ansatt som ny prosjektleder i HRS: – skal bidra til å digitalisere og effektivisere avfallshåndteringen

– Siden innsamlingskostnadene ofte utgjør over halvparten av den totale renovasjonskostnaden er det mye penger å spare her. Det er veldig spennende, sier Farbu Johansen.

Sensorer for fyllingsgrad

Steg én har vært å installere sensorer fra den norske systemleverandøren REEN i containerne på fellespunkter. I første omgang som et pilotprosjekt på containere for glass- og metallemballasje i Harstad.

Sensorene gir beskjed når det er fullt, eller når det nærmer seg behov for tømming. En optimalisert tømmefrekvens reduserer antall tømminger. Resultatet blir mer effektive oppdrag og færre biler på veiene. Sensorene gir med andre ord utslag på både utgiftssiden og for miljøet.

– Med sensorer på plass blir det enklere å planlegge tømmerutene, og vi unngår unødvendig kjøring. Før kjørte vi og tømte uansett hvor mye eller lite som var i containerne, nå tømmer vi kun på disse punktene når det faktisk er behov, sier Farbu Johansen.

Vellykket pilotprosjekt

Daglig leder i HRS Husholdning, Tore Nysæter, er så langt fornøyd med pilotprosjektet og resultatene det har gitt i Harstad.

– Besparelsene viste seg fra første måned, med færre kjøre kilometer. Det har vært spesielt besparende i hytteområdene, hvor det er lange avstander mellom containerne. Dette prosjektet har vært svært vellykket, og vi jobber med å ta i bruk sensorer på flere avfallstyper og i flere områder. Ibestad fikk nylig montert sensorer i alle containere for matavfall, sier han.

På sikt vil sensorene også gjøre det enklere for bedriftskundene til HRS, som slipper å tenke på å bestille tømming.

– Sensorene er såpass «smarte» at de over tid vil lære seg avfallshistorikken, og bestille henting av avfall til rett tid, sier Torje.

Bedre kvalitet på tjenestene

Torje forteller at innføringen av sensorer er et steg i et større prosjekt for å bedre og effektivisere renovasjonstjenesten.

– Mer digitalisering vil gi bedre kvalitet på tjenestene våre. Det nye systemet åpner for en rekke muligheter, sier han.

Han trekker blant annet frem at sensorene gir en viss pekepinn på hvor flinke folk er til å sortere.

– Sensorene sier selvsagt ingenting om kvaliteten på innholdet i de ulike fraksjonene som hentes inn. Men hvis et borettslag gang på gang har fulle restavfallscontainere og ingenting i de andre fraksjonene så sier det jo likevel noe om hvor mye de sorterer, sier han.

Store variasjoner

En av mange oppgaver Torje har hatt de siste månedene har vært å analysere historiske tømmedata som selskapet allerede sitter på, også i områder hvor sensorer ikke er på plass enda.

– Vi ser at det er store forskjeller mellom ulike borettslag og bydeler, hvorpå de flinkeste har under 1/4 restavfall, mens hos andre utgjør restavfallet nærmere 70%. Med tanke på de volumene med avfall som håndteres i HRS har dette mye å si for miljøet, og når vi sitter på tallene blir det også enklere å rette kommunikasjonstiltakene og innsatsen mot de områdene som faktisk trenger det, sier han.

Flere spennende ting på blokka

Det overordnede målet med digitaliseringen er å utnytte driftsmidlene bedre, og Torje kan røpe at HRS har flere spennende ting på blokka.

– Vi jobber blant annet med å få på plass mer helhetlige digitale grensesnitt mot kundene, med ny og mer moderne app. Her håper vi å få på plass noe som også kan inkludere adgangskontroll, sier han.

– I tillegg til dette jobbes det også med løsninger for selvbetjente miljøstasjoner, som muliggjør levering av avfall også når det ikke er bemannet med kundeveiledere. Dette er i planleggingsfasen og vil etableres først i forbindelse med ny miljøstasjon på Djupvik, avslutter han.