Slikt blir glassavfallet ditt ny råvare

Cathrine Wallenius Abramowski fra Oslo fikk følge glasset fra kjøkkenbenken via innsamlingen til glasset blir ny råvare.

Gamle flasker fra hele Norge samles i Limmared i Sverige eller på andre glassverk i Europa, hvor de smeltes om til nye råvarer. Cathrine Wallenius Abramowski fikk følge glassemballasjens reise fra avfall til ny råvare.

– Jeg tror nok jeg er ganske gjennomsnittlig når det kommer til å sortere avfallet mitt, sier Cathrine Wallenius Abramowski.

Hun bor alene i en 2-romsleilighet i Ekebergåsen i Oslo. Hun sorterer avfallet sitt og gjør en innsats for at mindre gjenbrukbart materiale skal gå i restavfallet. Hun skyller flasker, bokser og plast, slik det skal gjøres. Men vet Cathrine hva som skjer med avfallet hennes etter at hun leverer det?

Reisen til returpunktet

Cathrine på vei til returpunktet med glass- og metallemballasje.
Foto: Jonny Vaet Nordskog

Cathrine viser oss hvor hun oppbevarer glassemballasjen. I likhet med mange andre nordmenn har hun ikke gode rutiner for dette, og glasset ender opp i boden.

– Det tar gjerne et par uker før jeg greier å karre meg ned til returpunktet, forteller hun.

En undersøkelse, gjennomført av YouGov for Sirkel, viser at det er de yngste som er dårligst til å kildesortere glass. Av de mellom 18 og 29 er det så mange som 1 av 4 som svært sjeldent sørger for at glasset finner veien til gjenvinning.

Cathrine er derfor ikke alene om å slurve litt med gjenvinningen en gang iblant. Dårlig kjennskap til returordningene og en dose latskap peker hun på som en mulig årsak.

– Jeg tror at mange innerst inne vet at kildesortering er viktig for miljøet, men kanskje man nedprioriterer det litt i hverdagen? Det er i hvert fall altfor dårlig, innrømmer Cathrine.

– Vi må bli flinkere til å sortere

Fra Cathrines leilighet i Oslo er det rundt en times kjøretur til anlegget på Onsøy.

– Jeg vet ikke helt hva jeg kan forvente meg. Man tenker jo sjelden over hva som skjer med avfallet etter at man leverer det, forteller Cathrine da vi kjører mot Onsøy.

– Jeg lurer nok mest på hvor store mengder avfall de håndterer og hvordan de håndterer det. Jeg opplever ikke at det er allmennkunnskap, legger hun til.

Noe av det første som møter henne inne på anlegget er den enorme ansamlingen av avfall som kommer til Onsøy hver eneste dag. Sammen med glass og metall kan man skimte tørkestativer, bilfelger og dessverre også en del restavfall og mat. 

– Det er helt utrolig hva man kan få seg til å kaste i et returpunkt for glass og metall, sier en måpende Cathrine over synet som møter henne.

– Det første som slår meg er at vi må bli flinkere, konkluderer hun.

Fra de store avfallshaugene kjøres avfallet videre inn på et rullebånd hvor magneter, mennesker og sensorer sorterer ut avfallet slik at glasset ender opp i egne hauger, som senere blir til nytt glass eller byggematerialet Glasopor.

Vi har alle et ansvar

Cathrine stopper opp ved en av sorteringsstasjonene på Onsøy. Her står det en mann og sorterer ut gjenstander som ikke hører hjemme blant glasset.

– Det er tragisk at noen må gjøre denne jobben, bare fordi vi slurver når vi sorterer avfallet vårt, sier en oppgitt Cathrine.

Maskinene på anlegget er gode til å sortere, men så lenge ting som absolutt ikke hører hjemme i glass- og metallemballasjen havner på anlegget må de ha disse manuelle stasjonene. Om uvelkomne gjenstander sniker seg med for langt inn i kretsløpet betyr det at maskinene må stenges ned, for så å feilsøkes for å finne feilen.

– Jeg blir mer bevisst på mitt eget ansvar. Ja, de har gode sorteringsmekanismer, men det jeg gjør i sorteringsprosessen har faktisk en betydning, konkluderer Cathrine.

Fra anlegget i Onsøy sendes en stor del av glasset videre ut i verden for å bli nye flasker eller glass. Cathrines ferd går også videre til et av disse anleggene.

Fra søppel til ny råvare

Sirkel leverer cirka 30.000 tonn glass til ulike glassverk hvert eneste år. Et av glassverkene som mottar råmateriale er Limmared glasbruk i Sverige.

Det eksisterer ikke lenger egne glassverk i Norge. Derfor blir råstoffet fra Sirkels anlegg sendt videre til Danmark, Nederland og andre steder i Europa. Her blir det brukte glasset smeltet om og omgjort til nye produkter. Produksjonen av nytt materiale slutter glassets sirkel.

– En stor prosentdel av glasset vi produserer kommer fra brukt emballasje, forteller Fredrik Källqvist, som er utviklingssjef på Limmared. Totalt mottok det svenske anlegget 117.105 tonn glasskår og smeltet om 195.440 tonn glass i 2018.

– Glasskårene blandes med sand, soda og kalk for så å kjøres gjennom en smelteovn. Fra ovnen kommer smeltet glass som blir matet inn i en glassmaskin. Ut av glassmaskinen kommer nye flasker, som blir kjørt videre inn i en kullovn. Til slutt blir flaskene overflatebehandlet, forteller Källquist.

På rullebåndet kommer de nysmeltede flaskene innover i glassverket.

Han beskriver selve formingsprosessen av flaskene som den mest kompliserte på anlegget.

– Steget hvor vi går fra smeltet glass til produkt er det mest kompliserte fordi prosessen inneholder svært mange elementer. Temperatur og timing er for eksempel svært viktig i denne delen av prosessen. Det er i denne delen av produksjonen selve grunnlaget for produktiviteten legges.

Fra glass er du kommet, til glass skal du bli

– Når man ser flaskene få nytt liv forstår man mer om hvordan verdikretsløpet faktisk henger sammen, sier Cathrine.

Hun får omvisning på Limmared av utviklingssjef Källqvist. Han forteller ivrig om hvordan glassproduksjonen på verket fullbyrder glasskretsløpet.

– Verket står aldri stille. Det er drift her 24 timer i døgnet 365 dager i året. Vi produserer rundt 1,5 millioner flasker og bokser hver dag, sier han til Cathrine i det vi entrer fabrikken.

– Det oppleves for meg som helt syke mengder, men jeg ser jo på maskinene her at det går veldig raskt, sier Cathrine. Det kan være en komplisert prosess å lage glass. En viktig del av prosessen er at glasset oppnår riktig temperatur før det støpes.

Tilbake på kjøkkenet ser Cathrine nå at det nytter å sortere ut all glass- og metallemballajse. Foto: Jonny Vaet Nordskog

På flere rullebånd farer de nysmeltede flaskene innover i glassverket. En vanlig grønn flaske inneholder i gjennomsnitt 80 prosent resirkulert glass. Ulike kvalitetsmekanismer, som blant annet gjennomlysning, sikrer at glasset holder den kvaliteten det skal ha. Deretter havner flaskene i et av anleggets fem enorme lagerlokaler før de sendes videre ut i verden.

– Jeg syns det er tilfredsstillende å se at gjenvinning faktisk fungerer og at så mye av glasset vi leverer til gjenvinning blir til noe nytt. Denne reisen har virkelig vist meg at gjenvinning fungerer, sier Cathrine og avslutter med det sin ferd inn i glassets verden.

Sist oppdatert: 10. oktober 2019