Nå innfører vi en enklere og bedre
sorteringsordning i din kommune
Vi har alle en plikt til å ta vare på miljøet og ressursene
for dem som kommer etter oss
Når vi nå innfører ny sorteringsordning i alle våre kommuner, er det ikke bare fordi det blir enklere og bedre for alle innbyggerne. Det handler like mye om vår plikt til å ta vare på miljøet og ressursene for dem som kommer etter oss. Dette fokuset er selve nerven i alt vi gjør. Det er derfor vi i HRS går på jobb hver eneste dag.
Les merJeg har fått dunker, men ikke oppdatert tømmekalender
Vi jobber for fullt med å få ut alle dunkene. Har du fått dunker, kan du gjerne sånn smått begynne å ta disse i bruk. Vi jobber internt med å få oppdatert tømmekalender, men dette er en jobb som tar litt tid og håper at dette er på plass midt i oktober. I overgangen til nytt system, kan det imidlertid ta litt tid før du får hentet de nye dunkene. Vi anbefaler bruk av appen vår, Min renovasjon. Appen er gratis å bruke og du kan aktivere varsel som minner deg på hvilke dunker som skal plasseres ut. Les mer om appen vår her: Min renovasjon
Usikker på hvordan sortere?
God kildesortering trenger slett ikke være vanskelig. Alt man trenger er et godt system som gjør at det er enkelt å kildesortere. Det trenger slett ikke være noe dyrt system. Det må bare være noe som fungerer hjemme hos deg.
Under kan du få noen tips til hvordan du kan ordne deg ditt eget system. Vi legger også ved brosjyren vi sendte ut i postkassen og en enkel sorteringsguide som kan hjelpe deg i gang til å bli en sorteringsekspert.
httpss://player.vimeo.com/video/364275468
Del gjerne med naboen
Behovet for de ulike dunkene vil variere fra familie til familie, og det er fullt mulig å gå sammen med gode naboer å dele på enkelte av dunkene for å spare plass.
Les merDette putter du i avfallsdunkene
Avfallet skal sorteres i fem ulike dunker som alle har ulike farger på lokket. Her finner du informasjon om hva som skal og ikke skal i dunkene.
Les mer om kildesorteringMatavfall
Dunk med brunt lokk
Alt som kan brytes ned og bli til jord skal kastes i matavfall. En tommel-fingerregel er: Kan det spises, skal det kastes i matavfall.
Eksempel:
• Matrester
• Tørkepapir og servietter
• Eggeskall, teposer og kaffegrut
• Små mengder blomster (ikke potter)
Bleier, emballasje til mat og plast er eksempler på ting som ikke skal sorteres som matavfall.
Husk å bruke bioposer til matavfallet ditt.
Plastemballasje
Dunk med lyst grått lokk
Dette er myk emballasje av plast som har inneholdt et annet produkt. Fjern produktrester og skyll emballasjeplasten i kaldt vann før den kastes. Svært skitten plast skal kastes som restavfall.
Eksempel:
• Ketchup- og sjampoflasker
• Emballasjeplast fra pålegg som for eksempel salami, hvitost ol.
• Plastposer/bæreposer
• Plastkanner, beger o.l. (rømmebeger, yoghurt o.l.)
• Kaffeposer, potetgullposer (har de sølvfolie på innsiden, må de kastes
i restavfall)
Kast plastemballasjen i knytte plastposer. Løs emballasje i dunken kan føre til forsøpling under tømming
Restavfall
Dunk med mørkt grått lokk
Det av hverdagsavfallet som ikke kan sortes som noe annet, skal sorteres som restavfall. Batterier, farlig avfall og elektrisk og elektronisk avfall skal ikke kastes i restavfallet.
Eksempel:
• Støvsugerposer
• Bind og bleier
• Hundeposer og kattesand
• Bomull, plaster og gasbind
• Snus og sneiper
• Engangslinser
Bruk knytte plastposer til avfallet. Ikke kast løst avfall rett i dunken.
Papir og drikkekartong
Dunk med blått lokk
Her kan du kaste alt av papir og drikkekartong. Bølgepapp (hvor man i tverrsnittet av pappen ser tydelige bøler) skal ikke kastes sammen med papir og drikkekartong, men bringes til nærmeste miljøstasjon.
Eksempel:
• Reklame
• Magasiner, aviser, kataloger
• Bøker uten stiv perm
• Drikkekartong (husk returkartong-
lotteriet)
• Konvolutter og gråpapir
• Emballasjekartong
Kast papir, kartong og drikkekartong løst i dunken. Vi ønsker ikke plast eller noe annet sammen med papiravfallet.
Glass- og metallemballasje
Dunk med oransje lokk
Alt av emballasje bestående av enten glass eller metall, som du har hatt mat og drikke i, kan sorteres som glass- og metallemballasje. Husk å skylle glass- og metallemballasje i kaldt vann.
Eksempel:
• Flasker uten pant
(øl- og vinflasker)
• Syltetøyglass
• Taco- og barnematglass
• Hermetikk
• Kaviar- og majonestuber
• Aluminiumsfolie og -former
• Metallkorker
• Drikkebokser uten pant
Kast glass- og metallemballasjen løst i dunken. Vi ønsker ikke plast eller annet avfall sammen med emballasjeavfallet.
Møt Hanne fra filmen
Les intervjuetTømmedager
Ved den nye ordningen henter vi matavfall hver fjortende dag, hvor vi annenhver gang blir å ta med restavfall og plastemballasje. I tillegg får alle en tømmedag hvor vi henter papir og glass- og metallemballasje.
Ta i bruk dunkene når de blir utlevert. Info om tømmedager er tilgjengelig på vår app, Min Renovasjon, og på vår hjemmeside: hrs.no
Matavfall:
Annenhver uke.
Papir og drikkekartong:
Hver fjerde uke.
Plastemballasje:
Hver fjerde uke.
Glass- og metallemballasje:
Hver fjerde uke.
Restavfall: Hver fjerde uke.
Plassering av dunk
Innhentingen av avfallet er organisert slik at kun to av
dunkene tømmes i hver runde. Det betyr at det kun er to dunker som skal rulles fram til kjørbar vei på tømmedag. Husk å plassere dunkene med mellomrom, slik at våre biler får tak i dunkene uten å velte andre.
Utenom tømmedag oppfordrer vi at dunkene plasseres på egen eiendom. Dette for å ikke skape unødig trafikkfarlige hendelser, samt at dunkene ikke skal være til hinder for framkommelighet og brøyting på vinteren. Dunkene kan plasseres innenfor gjerde, i garasje, ved huset o.l.
Slik vet du dagene for tømming
Informasjon om hva som tømmes når får du på vår hjemmeside: hrs.no og via vår app – Min Renovasjon. Vi minner om at du kan sette varsel i app, slik at du har kontroll på når du skal sette ut dunken.
Hvilken vei skal dunken stå?
Se på pila som er klistret på lokket på dunken. Har du piler som viser hver sin retning, så er det fordi vi henter noe avfall med baklaster (avfallet tømmes bak på bil) mens annet avfall henter vi med sidelaster (bil hvor en mekanisk arm henter avfallet og tømmer det via sjakt i toppen av bilen).
Følg pila på klistremerket. Om vi endrer bil vi henter med hos deg, klistrer vi også på nye klistremerker.
Når starter vi i
din kommune?
Utrullingsplan Narvik og Harstad
Narvik: Vi starter på nordsiden av Narvik og jobber oss mot sentrum. Deretter starter vi på sørsiden og jobber oss mot sentrum. Narvik sentrum får utdelt dunker sist.
Harstad: Vi starter på nordsiden av Harstad, jobber oss mot sentrum og sørover ut av Harstad. Deretter blir det distriktet sør for Harstad som får dunker før vi avslutter med Grytøya, Bjarkøy og Sandsøy
Borettslag og områder hvor det er søkt om fellesløsninger, kan få en midlertidig løsning med dunker mens vi jobber med søknadsprosesser og jobben som må gjøres for å få fellesløsningene på plass.
Ibestad vil være første kommune ut med den nye ordningen. Her vil de nye dunkene rulles ut i løpet av uke 44/45. Deretter vil vi følge den vedlagte fremdriftsplanen som er vist under, og i løpet av første halvår 2020 har alle våre kunder og brukere fått sitt nye sett med avfallsdunker.
Fellesløsninger for Harstad og Narvik
Grunnen til at Narvik og Harstad må vente til høsten 2020, er at vi velger å bruke tid på å kartlegge alle nabolag som er egnet for en felles løsning.
Skal du bygge
avfallsstativ?
Størrelser på dunker og arbeidstegning til avfalsstativ
Skal du bygge avfallsstativ til dunkene, er det en del ting du bør tenke på før du starter.
Her finner du også informasjon om størrelse på dunker.
Sortert avfall sparer naturen og blir til nye produkter
Vi sender avfallet til ulike gjenvinningsbedrifter der avfallet brukes som råstoff til nye produkter eller omdannes til energigjenvinning. Slik klarer vi å nyttiggjøre oss avfall uten å ta av naturens egne resusser. For tiden benytter vi oss av følgende ordninger:
Les merVakre Beisfjord viser vei
I vakre Beisfjord utenfor Narvik har vi testet ut den nye sorteringsordningen siden 2016. Tilbakemeldingene har vært svært gode og vi takker alle innbyggerne både for deres vilje til å ta vare på nærmiljøet og for at de har gått foran og vist vei for oss andre.
Under kan du lese om noen av erfaringene som ble gjort under prøveperioden.
