Ivrer for storstilt avfallssamarbeid
Han liker å tenke stort og er en av arkitektene bak det unike samarbeidet avfallsbransjen i nord har etablert. Om to år tror Eirik Johansen at de første dråpene med flytende biogass er klar for markedet.
Publisert 13. oktober 2023
– Det vil bety mye, ikke bare for de seks avfallsselskapene som har gått sammen om Rå Biopark, men for en hel landsdel. Alene hadde vi ikke hatt muligheter til å etablere en slik fabrikk, men gjennom et storstilt samarbeid med fem andre selskaper er vi i ferd med å skrive historie. Dette viser hva vi kan få til når vi snakker sammen, sier sjefen i Hålogaland Ressursselskap IKS (HRS).
Interne prosesser
Han er administrerende direktør for et konsern med 125 ansatte og en omsetning på over 400 millioner kroner. Men det er ikke bare samarbeidet i bransjen Johansen er stolt over, vel så mye vil han trekke fram det HRS har fått til de siste årene.
– Vi har en utrolig stab som har vokst med utfordringene våre. Fra å være et selskap som søkte informasjon hos andre for å finne gode løsninger, blir vi nå kontaktet av andre selskaper i endringsprosess. Det er gjort en enorm innsats internt, og ute i kommunene har innbyggerne fulgt opp med god sortering av avfallet. Her er vi på høyde med de beste, sier han med stolthet i stemmen.
Støtte fra eierne
De åtte eierkommunene er fornøyde med utviklingen i selskapet. De har helhjertet støttet opp om etableringen av Rå Biopark, der HRS har gått in med en eierandel på 33,4 %, like stor som Remiks i Tromsø. I den nye fabrikken som er under planlegging i Skibotn skal matavfall fra 41 kommuner fra Lofoten til Hammerfest omgjøres til flytende biogass. Johansen ivrer for enda bedre sortering av avfallet, men akkurat nå er det andre ting som bekymrer han mer.
Batterier og elektronikk ut av restavfallet
– Det ligger et potensial i bedre sortering av restavfallet og da spesielt at vi får ut mer matavfall. Tallene viser hvilken ressurs avfallet er, sier Johansen.
Akkurat nå er han imidlertid mye mer opptatt av å få innbyggerne til å sortere ut batterier og elektronikk fra restavfallet, enn å fokusere på matavfallet.
– Vi har på kort tid hatt to branner som har kostet oss vanvittig dyrt. Fortsetter det slik vil vi ikke ha muligheter til å utvikle oss, eller gå inn i prosjekter som Rå Biopark. Så mye som 80% av alle branner med kjent årsak i avfallsanlegg skyldes feilsorterte batterier eller småelektronikk som inneholder batterier. Det er et enormt stort problem i hele bransjen. Det ønsker vi at både innbyggere og næringsliv skal ta på det største alvor. Feilsorterte batterier og elektronikk kan få alvorlige konsekvenser. Det har vi smertelig fått oppleve, sier han.
Kvantesprang
Selv om han er bekymret for feilsorterte batterier og elektronikk, mener Eirik Johansen at de endringene HRS har vært gjennom internt med mer åpenhet og sterkere samarbeid, har knyttet innbyggere og næringsliv sterkere til selskapet. Det har bidratt blant annet til bedre sortering av avfallet. Endringene har også hatt stor betydning for hvordan selskapet tenker samarbeid med andre utenfor konsernet.
– Jeg er utrolig stolt over hva vi har fått til både internt og eksternt. Rå Biopark er et glimrende eksempel på det. Jeg er ikke i tvil om vi vil lykkes med å produsere biogass av matavfall og annet organisk avfall.
– Det er egentlig helt fantastisk at vi sammen vil vi sørge for at vel fem millioner liter diesel årlig kan erstattes med klimanøytral biogass. Det gjør at bransjen tar et kvantesprang og bidrar stort til et grønt skifte i nord. I tillegg ligger det store knoppskytings-muligheter i bi-produktene fra biogass-produksjonen.
Signaleffekt
– Etablering av fabrikken i Skibotn vil ha en enorm signaleffekt og bidra til at andre selskaper, ikke nødvendigvis bare innen avfallsbransjen, tør å tenke nye tanker for å få ned utslippene. Jeg tror dette er bare starten på ei enorm viktig reise i nord.
– Skal vi komme oss videre og få til de beste løsningene må vi tørre å tenke stort, og vi må snakke sammen i bransjen. Det er da vi får til utvikling. Og da klarer vi også å tiltrekke oss de gode hodene i landsdelen, som Rå Biopark er et glimrende eksempel på. Men slike prosesser er både tid- og kostnadskrevende. Og da er det viktig å ha solide innovative eiere i ryggen, sier Johansen.
Dette er Rå Biopark
Rå Biopark skal bygge fabrikk for produksjon av flytende biogass i Skibotn i Troms. Her skal matavfall fra næring og husholdninger fra hele 41 kommuner fra Lofoten til Hammerfest gjøres om til klimanøytralt drivstoff. I tillegg vil fabrikken ta imot slam og organisk avfall fra fiskerinæringen. Prosjektet er det største samarbeidsprosjektet i avfallsbransjen i nord, og produksjonen vil tilsvare mer enn fem millioner liter diesel.
Enova har støttet bygging av fabrikken med 39 millioner kroner og gitt 18 millioner kroner i støtte til kjøp av 16 biler og etablering av tre pumpestasjoner, i Alta, Tromsø og Bjerkvik. I tillegg til biogass vil den nye parken også produsere CO2 til næringsmiddelindustrien og biokull, som har den unike egenskapen at den binder CO2 og dermed bidrar til store reduksjoner i klimautslipp.
Rå Biopark har inngått flere intensjonsavtaler om bruk av flytende biogass, blant annet med Harstad-rederiet Seaworks. Det er også inngått avtale om distribusjon av gassen med Barents NaturGass. Denne avtalen har en ramme på rundt 1,2 milliarder kroner.
Eierne i Rå Biopark
Hålogaland Ressursselskap IKS i Harstad/Narvik og Remiks Miljøpark AS i Tromsø har hver 33,40 % eierandel i Rå Biopark. De øvrige som er med på eiersiden er Reno Vest IKS på Sortland (14,20 %), Avfallsservice AS på Storslett (12 %), Lofoten Avfallsselskap IKS på Leknes (5,00 %) og Finnmark Ressursselskap i Hammerfest (2,00 %).
Etableringen i Skibotn hadde en kostnadsramme på 300 millioner. Dette estimatet er blitt vesentlig høyere blant annet på grunn av svakere kronekurs og større prisstigning enn forventet. Endelig investeringsbeslutning vil eierne ta tidlig i 2024.