Her er dommen etter et år med fem dunker

Det er nå et år siden vi la om til sorteringssystemet med fem dunker i bykommunene Harstad og Narvik, og ca to år siden i distriktene.

Dette er dommen så langt

Den nye sorteringsordningen gir gode resultater, men det er fortsatt er rom for forbedringer.

– Kundene har blitt veldig flinke og sorterer avfallet på en langt mer miljøvennlig måte. Men det slurves fortsatt litt for mye, forteller leder for kommunikasjon og samfunnskontakt, Tonje Thune.

Skal gi gode resultater

Årsaken til valget av fem dunk-systemet er basert på grundige analyser som viste at dette skulle gi den høyeste graden av kildesortering. Som igjen setter oss i stand til en langt mer miljøvennlig behandling av avfallet. Veksten i de tre nye innsamlede dunkene som går til materialgjenvinning er betydelig.

– Særlig på plastavfall ser vi at vi ligger langt over hva vi egentlig forventet etter bare et år. Vi får også inn mye mer matavfall enn før, så selv om vi har hatt matavfall lenge er det mye som tyder på at den nye løsningen har gjort folk mer oppmerksomme på å sortere det ut, forteller Thune.

Reduksjonene på restavfall til energigjenvinning er på hele 1.200 tonn. Det er en reduksjon på nesten 40 prosent. Og det er tall som stadig vekk blir bedre. Thune er imponert over folks evne til å omstille seg.

– Det krever at kundene våre har vært både tålmodige og tilpasningsdyktige. Derfor er det godt å se at vi er i ferd med å levere svært gode tall. Det betyr at den innsatsen som legges ned er gull for miljøet vårt, samtidig er det fortsatt mye å hente.

Forbedringspotensial

Thune får stadige rapporter fra tømmebilene, som ser mye forbedringspotensial. Thune forteller at de har forståelse for at den nye ordningen vil ta tid å omstille seg til. De vil minne folk på hvilke enkle grep som skal til for å bli enda bedre.

Per-Helge Aspenes er logistikkleder i HRS, og har ansvaret for alle sjåførene og renovasjonsbilene. Han mener de fleste gjør en skikkelig god jobb.

– Det er samtidig en del misforståelser. Dette er egentlig ting som burde være ganske enkelt å gjøre noe med, som gjør at vi kunne levert enda bedre resultater for miljøet, sier han.

Eksempler på feil som gjøres:

• Plastemballasje som ikke ligger i pose fører til mye gris og plast som flyr under tømming. Husk pose og dobbeltknute for å unngå gris. Press det gjerne sammen så får du bedre plass i dunken.

• Dunken for papir og kartong stappes så mye at bare halve dunken blir tømt fordi resten sitter fast. Brett kartongene flate. Dersom dunken er for liten er det mulig å bytte til en større dunk.

• Det er en del feil ved fremsetting av dunkene. Enkelte står alt for nært gjenstander som gjerder, biler og stolper. Noen plasseres for langt fra vei, andre står på plasser hvor det er krevende å få tak i dunkene. Mange dunker står også feil vei. Dunkene må stå ved veien med lokkets åpning pekende ut mot veien.

• For glass- og metallemballasje er feilsorteringen altfor stor. Det er faktisk ganske kritisk for øyeblikket. Her kaster folk både stekepanner, bremseskiver, vaskekummer, tørkestativ, gardinstenger, drikkeglass og serviser. Listen er lang. Faktum er at her skal man kun kaste emballasje av glass- og metall.

Det mest kritiske

Det mest kritiske på listen over feil er feilsortering av glass- og metallemballasje. I utgangspunktet får HRS betalt fra returselskapet Sirkel for å levere glass- og metallemballasje tilbake til gjenvinning, men akkurat nå er det for mange feilsorterte gjenstander som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene til mottaksanlegget i Fredrikstad. Dette resulterer i at HRS får fratrekk i kompensasjonen.

– Ja det stemmer. Og det går jo til syvende og sist utover selvkosten. Det skal faktisk bare 20 gram porselen til for å ødelegge et helt tonn med glass- og metallemballasje. Det tilsvarer omtrent hanken på en kaffekopp, sier Thune.

Aspenes forteller at det ser ut til at ikke alle har fått med seg at det kun er emballasje av glass- og metall som skal i den dunken.

– Det er nok litt vår egen skyld også. Vi har antakeligvis vært litt for dårlige til å kommunisere hva som skal i de ekstra dunkene, sier han.

– Alt dette er ting som egentlig ikke er så veldig komplisert. Og ser du for eksempel at naboen gjør ting feil, er det ikke galt å si ifra. Dette er med på å lette jobben vår og å være med på å sortere avfall bedre.