Kategori: Ukategorisert

Har du fått dunkene til den nye avfallsløsningen og lurer på hvordan tømmedagene blir framover?

Tømmekalender

Ordningen starter for fullt fra 1. januar 2020. Har du fått dunker, kan du begynne å bruke nå. Men nye tømmekalendere vil ikke komme før 1. januar 2020.

For de husstander som får første tømming i desember, vil få en egen SMS om dette.

Vil du dele dunk med naboen?
Les hvordan du går fram på denne siden: Slik deler du dunk med naboen

Skal avfallet ligge løst?

Slik skal avfallet sorteres i dunkene:

• Papir og drikkekartong – legges løst (ikke i pose) i dunk med blått lokk.
• Glass – og metallemballasje – legges løst (ikke i pose) i dunk med oransje lokk
• Matavfall – legges i nedbrytbare bioposer i dunk med brunt lokk
• Restavfall – legges i plastposer i dunk med mørkt grått lokk
• Plastemballasje – legges i plastposer i dunk med lyst grått lokk

Tips til poser: Flere av de store kjedene som feks Clas Ohlson, Biltema, Rusta ol., selger poser av resirkulert plast. Ofte har de også 3 for 2-kampanjer på disse posene. Og posene er sterke nok til å takle både restavfall og plastemballasje.

Vi møtte 43 år gamle Tore André Lie på en cafe i Narvik. De siste to ukene har han delt ut nesten 120 reflekser til både store og små i Narvik. Tanken startet for rundt to uker siden.

-Jeg kjørte ut for å hente meg noe mat, og var obs på at det var mange som var ute i høstmørket uten reflekser. Så å si usynlige for bilister. At flere burde begynne å bruke refleks slo meg. Og da startet også tanken om at her er det noe jeg kan bidra med, sier Lie.

Bekymret for seg selv og andre

Er det noe Tore ikke vil, så er det å havne i en ulykke fordi han ikke har sett en person som går i høstmørket uten refleks.

-Jeg har tidligere hatt noen ekstra reflekser i døra, slik at jeg har kunnet dele ut til de som ikke har. Men dette kunne utvikles.

En venninne ga han 70 reflekser fra sin arbeidsplass. Deretter la han ut en melding på facebook hvor han spurte om noen hadde reflekser han kunne dele ut.

Rolf Nilsen i HRS Miljø så oppfordringen og reagerte med en gang.

-Selvsagt er dette noe vi i HRS ønsker å kunne bidra med, sier Nilsen og skryter av initiativet til Lie. Nilsen har funnet fram både reflekser til å ha på armen, men også refleksvester for barn som han leverer til det gode formålet.

-Å ikke se myke trafikanter i tide, er nok enhver sjåførs verste mareritt. Det å kunne bidra til å sette ekstra fokus på viktigheten av å bruke refleks, er absolutt noe vi i HRS støtter. Vi har mange sjåfører på veien og tar trafikksikkerhet for oss og våre medtrafikanter på stort alvor, sier Nilsen.

Overraskende god tilbakemelding

Selv om kampanjen hans nettopp har startet, har den gått veldig bra så langt.

– Ser jeg noen som ikke har refleks, spør jeg de om jeg kan få lov til å gi de en refleks. Og de aller fleste har vært veldig glad for at jeg har spurt, sier han.

Han forteller at det kun er noen få som har sagt nei, og kommet med en slengkommentar. De aller fleste har takket ja til refleks fordi den de har ligger i vinterjakka – som de ennå ikke har tatt i bruk ennå.

-Vi er i en slags mellomfase nå, mellom høst og vinter. Og jeg skjønner at folk glemmer av refleksen, men kanskje derfor er det så viktig å minne folk på om å bruke den nå, sier han og legger til:

-Har du ikke refleks og ser meg i Narvik. Så er det bare komme bort til meg, så har jeg alltid en ekstra refleks du kan få, sier han.

Gamle flasker fra hele Norge samles i Limmared i Sverige eller på andre glassverk i Europa, hvor de smeltes om til nye råvarer. Cathrine Wallenius Abramowski fikk følge glassemballasjens reise fra avfall til ny råvare.

– Jeg tror nok jeg er ganske gjennomsnittlig når det kommer til å sortere avfallet mitt, sier Cathrine Wallenius Abramowski.

Hun bor alene i en 2-romsleilighet i Ekebergåsen i Oslo. Hun sorterer avfallet sitt og gjør en innsats for at mindre gjenbrukbart materiale skal gå i restavfallet. Hun skyller flasker, bokser og plast, slik det skal gjøres. Men vet Cathrine hva som skjer med avfallet hennes etter at hun leverer det?

Reisen til returpunktet

Cathrine viser oss hvor hun oppbevarer glassemballasjen. I likhet med mange andre nordmenn har hun ikke gode rutiner for dette, og glasset ender opp i boden.

– Det tar gjerne et par uker før jeg greier å karre meg ned til returpunktet, forteller hun.

En undersøkelse, gjennomført av YouGov for Sirkel, viser at det er de yngste som er dårligst til å kildesortere glass. Av de mellom 18 og 29 er det så mange som 1 av 4 som svært sjeldent sørger for at glasset finner veien til gjenvinning.

Cathrine er derfor ikke alene om å slurve litt med gjenvinningen en gang iblant. Dårlig kjennskap til returordningene og en dose latskap peker hun på som en mulig årsak.

– Jeg tror at mange innerst inne vet at kildesortering er viktig for miljøet, men kanskje man nedprioriterer det litt i hverdagen? Det er i hvert fall altfor dårlig, innrømmer Cathrine.

– Vi må bli flinkere til å sortere

Fra Cathrines leilighet i Oslo er det rundt en times kjøretur til anlegget på Onsøy.

– Jeg vet ikke helt hva jeg kan forvente meg. Man tenker jo sjelden over hva som skjer med avfallet etter at man leverer det, forteller Cathrine da vi kjører mot Onsøy.

– Jeg lurer nok mest på hvor store mengder avfall de håndterer og hvordan de håndterer det. Jeg opplever ikke at det er allmennkunnskap, legger hun til.

Noe av det første som møter henne inne på anlegget er den enorme ansamlingen av avfall som kommer til Onsøy hver eneste dag. Sammen med glass og metall kan man skimte tørkestativer, bilfelger og dessverre også en del restavfall og mat. 

– Det er helt utrolig hva man kan få seg til å kaste i et returpunkt for glass og metall, sier en måpende Cathrine over synet som møter henne.

– Det første som slår meg er at vi må bli flinkere, konkluderer hun.

Fra de store avfallshaugene kjøres avfallet videre inn på et rullebånd hvor magneter, mennesker og sensorer sorterer ut avfallet slik at glasset ender opp i egne hauger, som senere blir til nytt glass eller byggematerialet Glasopor.

Vi har alle et ansvar

Cathrine stopper opp ved en av sorteringsstasjonene på Onsøy. Her står det en mann og sorterer ut gjenstander som ikke hører hjemme blant glasset.

– Det er tragisk at noen må gjøre denne jobben, bare fordi vi slurver når vi sorterer avfallet vårt, sier en oppgitt Cathrine.

Maskinene på anlegget er gode til å sortere, men så lenge ting som absolutt ikke hører hjemme i glass- og metallemballasjen havner på anlegget må de ha disse manuelle stasjonene. Om uvelkomne gjenstander sniker seg med for langt inn i kretsløpet betyr det at maskinene må stenges ned, for så å feilsøkes for å finne feilen.

– Jeg blir mer bevisst på mitt eget ansvar. Ja, de har gode sorteringsmekanismer, men det jeg gjør i sorteringsprosessen har faktisk en betydning, konkluderer Cathrine.

Fra anlegget i Onsøy sendes en stor del av glasset videre ut i verden for å bli nye flasker eller glass. Cathrines ferd går også videre til et av disse anleggene.

Fra søppel til ny råvare

Sirkel leverer cirka 30.000 tonn glass til ulike glassverk hvert eneste år. Et av glassverkene som mottar råmateriale er Limmared glasbruk i Sverige.

Det eksisterer ikke lenger egne glassverk i Norge. Derfor blir råstoffet fra Sirkels anlegg sendt videre til Danmark, Nederland og andre steder i Europa. Her blir det brukte glasset smeltet om og omgjort til nye produkter. Produksjonen av nytt materiale slutter glassets sirkel.

– En stor prosentdel av glasset vi produserer kommer fra brukt emballasje, forteller Fredrik Källqvist, som er utviklingssjef på Limmared. Totalt mottok det svenske anlegget 117.105 tonn glasskår og smeltet om 195.440 tonn glass i 2018.

– Glasskårene blandes med sand, soda og kalk for så å kjøres gjennom en smelteovn. Fra ovnen kommer smeltet glass som blir matet inn i en glassmaskin. Ut av glassmaskinen kommer nye flasker, som blir kjørt videre inn i en kullovn. Til slutt blir flaskene overflatebehandlet, forteller Källquist.

Han beskriver selve formingsprosessen av flaskene som den mest kompliserte på anlegget.

– Steget hvor vi går fra smeltet glass til produkt er det mest kompliserte fordi prosessen inneholder svært mange elementer. Temperatur og timing er for eksempel svært viktig i denne delen av prosessen. Det er i denne delen av produksjonen selve grunnlaget for produktiviteten legges.

Fra glass er du kommet, til glass skal du bli

– Når man ser flaskene få nytt liv forstår man mer om hvordan verdikretsløpet faktisk henger sammen, sier Cathrine.

Hun får omvisning på Limmared av utviklingssjef Källqvist. Han forteller ivrig om hvordan glassproduksjonen på verket fullbyrder glasskretsløpet.

– Verket står aldri stille. Det er drift her 24 timer i døgnet 365 dager i året. Vi produserer rundt 1,5 millioner flasker og bokser hver dag, sier han til Cathrine i det vi entrer fabrikken.

– Det oppleves for meg som helt syke mengder, men jeg ser jo på maskinene her at det går veldig raskt, sier Cathrine. Det kan være en komplisert prosess å lage glass. En viktig del av prosessen er at glasset oppnår riktig temperatur før det støpes.

På flere rullebånd farer de nysmeltede flaskene innover i glassverket. En vanlig grønn flaske inneholder i gjennomsnitt 80 prosent resirkulert glass. Ulike kvalitetsmekanismer, som blant annet gjennomlysning, sikrer at glasset holder den kvaliteten det skal ha. Deretter havner flaskene i et av anleggets fem enorme lagerlokaler før de sendes videre ut i verden.

– Jeg syns det er tilfredsstillende å se at gjenvinning faktisk fungerer og at så mye av glasset vi leverer til gjenvinning blir til noe nytt. Denne reisen har virkelig vist meg at gjenvinning fungerer, sier Cathrine og avslutter med det sin ferd inn i glassets verden.

Den siste tiden har vi fått en del spørsmål etter en pressemelding fra et annet renovasjonsselskap ble trykket i aviser i vår region. Her var det fokus på at renovasjonsselskapet ble å forby sine kunder i å bruke sorte avfallssekker.

Store avfallssekker

Vi har fått mange henvendelser hva dette betyr for våre kunder og besøkende.

Hos HRS har vi ikke lagt inn forbud mot sorte avfallssekker ennå, men oppfordret alle som skal levere avfall hos oss til å bruke gjennomsiktige avfallssekker. Kommer man med sorte avfallssekker, må kunden belage seg på å sprette opp disse og sortere innholdet på vårt kundetorg. Dette er for å sikre at man ikke blander forskjellig typer avfall, at det for eksempel ikke kommer elektriske produkter sammen med trevirke.

Hele avfallsbransjen i Norge kommer til å gå bort fra bruk av sorte avfallssekker, og her vil også HRS etterhvert forby bruk av sorte sekker.

Bruk av poser i egen avfallsdunk

Når det kommer til hvilke poser man bruker til restavfallet i egne dunker, kan man bruke de posene og fargene på poser man ønsker. Om man bruker rosa poser, blå, pose fra kiwi, rema eller spar, har ingenting å si for oss. Avfallet blir likevel hentet. Vi ønsker imidlertid ikke store avfallssekker i restavfallet. Dette fordi de store sekkene kan sette seg fast i dunken under tømming

uten at vi merker dette. Kunden vil da oppleve at dunken kan være halvfull selv etter tømming. Har du større mengder avfall i store sekker, kom gjerne innom oss med avfallet.

Har du spørsmål eller lurer på noe, så ta gjerne direkte kontakt med oss. Vi hjelper deg gjerne!

Sommerferien er over for de fleste og det betyr tilbake til hverdagen – og de gode sorteringsrutinene.

Dette skjer med avfallet ditt

Du sorterer matavfall i bioposer, glass- og metallemballasje for seg, papir og kartong, bølgepapp for seg og restavfall. Noen sorterer også plastemballasje – og snart blir alle å sortere også dette. Men hva skjer egentlig med avfallet etter det er sortert?

Matavfall

Tidligere ble matavfall blandet sammen med restavfall for å selge et produkt med riktig fuktighet og beste brennverdi for vår underleverandør i Kiruna. Dette har vi imidlertid sluttet med.

Nå sender vi alt matavfall fra våre innbyggere til Vikan i Bodø. Her blir både gamle epleskrotter og fiskebein kompostert til god og næringsrik jord.

Husk derfor å ikke kaste plast eller annet i matavfallet. En tommelfingerregel for hva som kan kastes i matavfallet er; kan det spises, skal det sorteres som matavfall.

Papir og kartong

Alt av utsortert papir og kartong/pappemballasje (altså, alt utenom bølgepapp) sendes til gjenvinning i Trøndelag. Her blir papir og kartong/pappemballasje til ny papirmasse og etterhvert nye produkter.

Bølgepapp blir også sendt til gjenvinning i Trøndelag. Vi kan ikke sortere bølgepapp sammen med papir og kartong/pappemballasje, da bølgepapp krever en litt annerledes gjenvinningsprosess. Det er egne returpunkt for sortering av bølgepapp. Se gjerne sortere.no for å finne returpunktet nærmest deg.

Glass- og metallemballasje

Visste du at glass og metallemballasje kan gjenvinnes gang på gang på gang uten at det går ut over kvaliteten?

Glass- og metallemballasje er emballasje hvor det har vært mat i, for eksempel aluminiumsformer og- folie, leverposteibokser, glassflasker eller syltetøyglass.

Drikkeglass, annet glass og annet metall skal ikke sorteres som dette. Det kan sorteres på miljøstasjonen.

Vi sender glass- og metallemballasje til Fredrikstad. Her skilles glassemballasje for seg og metallemballasje for seg, og gjenvinnes til nye råmaterialer som kan bli nye produkter.

Plastemballasje

Høsten 2019 starter vi opp med utsortering av plastemballasje. I løpet av våren 2020 har alle våre innbyggere en egen dunk for utsortering av plastemballasje. Mer informasjon om den nye løsningen vil dukke opp i postkassa og på vår nettside i løpet av de nærmeste ukene.

Plastemballasje er den mye plasten som er rundt noe. For eksempel servelatpakken, ketchup-flaska eller emballasjen som en lekebil er pakket inn i. Lekebilen er imidlertid laget av hardplast og skal ikke sorteres som plastemballasje.

Plastemballasjen blir sendt til gjenvinning via Grønt Punkt. All plast blir gjenvunnet i Europa. Her blir plastemballasjen gjenvunnet til plastgranulat som er en råvare for de som produserer produkter av gjenvunnet plast.

Restavfall

Dette er det resterende avfallet som ikke kan sorteres som noe annet. Dette er også avfall som ikke blir gjenvunnet til nye produkter. Restavfall sendes til forbrenningsanlegget i Kiruna. Avfallet her brennes og sørger for at Kiruna har vannbåren varme i kommunen.

For å ta vare på mest mulig av våre ressurser, håper vi at alle våre innbyggere sorterer mest mulig ut av restavfallet. Sorterer du avfallet, sørger vi for at det forblir sortert og kan sende det til gjenvinning.

Tusen takk for at du bryr deg.

Fredag ettermiddag brøt det ut brann på bilopphoggeriet til Atracco i Tromsø, som er vår (HRS Metallco) nærmeste nabo i Tromsø.

Det opplyses at grunnen til brannen skal ha vært en eksplosjon i en dieseldrevet høytrykksspyler.

Like etter klokken 19.00 på fredag var imidlertid brannen under kontroll.

Les mer om brannen på NRK sin side: Kontroll på Storbrann i Tromsø

HRS Metallco Tromsø har idag åpent som vanlig.

– Vi har vært heldige her. Det er noe aske og noe opprydning som må til på vårt område. I tillegg lukter det litt røyk inne på kontorlokalene, sier daglig leder i HRS Metallco, Svein-Roar Myklevold.

Opprydning ute og vasking av lokalet skal bli gjennomført.

-Men vi har åpent som vanlig og ønsker kunder velkomne innom, sier Svein-Roar.

Alle som deltok under årets strandryddeaksjon i perioden 29.april til 31.mai, og som registrerte dette i ryddeportalen.no, var automatisk med i trekningen om å bli årets Strandridder i sin kommune.

Som årets Strandridder får vinneren en diplom og 5.000 kroner. Dette er en liten påskjønnelse og takk for alle som er med i den nasjonale ryddedugnaden.

Det nytter å strandrydde

Å være med på strandrydding gjør en forskjell. I 2017 ryddet frivillige i Ofoten opp 20 tonn marint avfall fra fjæra. I 2018 ryddet frivillige i våre 11 kommuner i Ofoten og Sør-Troms 65 tonn marint avfall. Tallene for 2019 er dessverre ikke klare ennå, da det fortsatt er ryddegjenger ute og rydder.

Vi minner om at det fortsatt er mulig å rydde mer utilgjengelige steder også gjennom sommeren. Men da er det ennå viktigere at dere tar kontakt med HRS om plassering og sikring av strandryddeavfall.

Årets Strandridder 2019

Tysfjord	Lions Club Kjøpsvik
Ballangen	Efjord Grendelag
Narvik	Emmenes Barnehage
Tjeldsund	Ramstad Båtforening
Evenes	Bergvikens Vel
Gratangen	Montessoriskolen Morgan
Lavangen	UL Fram
Skånland	Uteskolen v/ Grov skole
Harstad	Medkila Speidergruppe
Kvæfjord	Flesnes oppvekstsenter
Ibestad	Skog – og Breivoll Grendelag

Vinner av årets fotokonkurranse

I tillegg til årets Strandridder har vi også hatt en fotokonkurranse i forbindelse med strandryddeaksjonen. Vår jury har gått gjennom innsendte bilder og funnet årets vinnerbilde, innsendt av Julie Lind-Jæger.

Juryens begrunnelse: Til tross for dårlig vær, så går vi ut og rydder strendene våre! Det kommer fram i bildet her, og derfor bør det være årets vinnerbilde.

Vi takker alle som har deltatt i årets strandryddeaksjon og gra

Eirik Johansen blir ny administrerende direktør i Hålogaland Ressursselskap IKS.

Konsernstyret for Hålogaland Ressursselskap IKS har ansatt Eirik Johansen (56) fra Narvik som ny administrerende direktør. Johansen kommer fra stilling som daglig leder i PowerTech Solutions AS.

– Styret for HRS IKS kan herved bekrefte at Eirik Johansen blir ny administrerende direktør. Etter en lang og grundig rekrutteringsprosess er vi fornøyd med å ha funnet en dyktig ny leder med bred allsidig ledererfaring og ekspertise innen flere relevante fagområder, sier styreleder Halvar Hansen.

Eirik Johansen har bakgrunn fra Ringnes og ICA, hvor han blant annet har hatt lederroller som driftssjef og transportsjef ved ICA Logistikk AS avd. Narvik. Johansen har senere vært driftssjef ved Mack Ølbryggeri AS, distriktssjef for Troms i Mesta AS, regionssjef for Relacom region Nord, samt daglig leder/prosjektleder for Arktisk Maritim Klynge.

Siden september 2017 har Johansen vært daglig leder i PowerTech Solutions AS, med kontorsted Sandefjord. Selskapet tilbyr elektrokompetanse og elektrofaglig personell og inngår i PowerTech gruppen.

Johansen er utdannet diplomøkonom ved Handelshøyskolen BI, med spesialisering innen Logistikk og Produksjonsstyring.

 – Dette er en jobb jeg virkelig gleder meg til, og ser frem til å starte opp i. HRS har alle de verdier jeg setter pris på i en bedrift, inklusive dyktige ansatte, og videre nå mine kollegaer. Ser også frem i mot å få være med på å lede og å videreutvikle en bedrift med et veldig klart og tydelig samfunnsmål som det HRS har, sier Eirik Johansen.

Johansen overtar jobben etter Kirsti Hienn som har valgt å gå av med pensjon i løpet av inneværende år. Johansen tiltrer stillingen som administrerende direktør i løpet av høsten 2019, etter nærmere avtale.

Vi er veldig glad for å ha fått lokalt næringsliv med på laget i prosjektet, sier Rune Dalmo, førsteamanuensis ved UiT i Narvik. Nå skal Hålogaland Ressursselskap og forskere fra UiT teste ut teknologi som kan dokumentere standarden på vinterveiene i regionen.

Til høsten monteres måleinstrumenter på en del av Hålogaland Ressursselskap (HRS) sine renovasjonsbiler. Ved hjelp av sensorteknologi fra UiT skal det hentes inn data fra vinterveiene i Narvik-regionen, blant annet gjennom friksjonsmålinger på glatte veier.

Det hele skjer i forbindelse med at forskere ved UiT i Narvik i samarbeid med Hålogaland Ressursselskap (HRS) nylig ble tildelt prosjektstøtte fra det såkalte Kolarctic-programmet, et samarbeidsprogram mellom EU og Russland, der også Norge har vært med siden 1996.

Veistandard er en utfordring

Administrerende direktør for HRS, Kirsti Hienn ser på samarbeidsprosjektet som viktig for regionen og for HRS.

– Vi bor i en region hvor avstandene er lange og veikvaliteten er varierende. For oss i HRS er det naturlig at vi har en aktiv rolle i dette prosjektet. Våre biler er på veien fem dager i uken og våre sjåfører har svært god lokalkunnskap om veistandard i HRS sine eierkommuner, sier Hienn.

Veistandard er et tema som dukker opp med jevne mellomrom på HRS. Hver årstid har sine utfordringer for både personbiler og større kjøretøy som ferdes langs veiene.

områder vi ikke kan kjøre til husene for å hente avfall. Da må innbyggerne plassere dunkene til nærmeste kjørbar vei.

-Vi skal rundt til alle innbyggere i våre eierkommuner for å hente avfall. Men er veistandarden for dårlig, er det enkelte områder vi ikke kan kjøre til husene for å hente avfall. Da må innbyggerne plassere dunkene til nærmeste kjørbar vei.

Hienn er glad for at HRS er med i prosjektet.

– Det er viktig å sette fokus på veistandarden i regionen. Og dette prosjektet er en svært god måte å gjøre det. Viser det seg at dette er teknologi som samler inn data og kan brukes videre, kan dette utvikles og være et svært verdifullt hjelpemiddel for de riktige instansene.

Forskerne ved Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag ved IVT-fakultetet i Narvik, har to hovedfokus når prosjektet nå går «live».

– Dette er teknologiutprøving for oss. Vi får prøvd ut teknologien som ligger bak i større målestokk via HRS sine biler, og på den måten finner vi ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Deretter kommer vi til innsamling av data, sier Rune Dalmo.

Han understreker at prosjektet på ingen måte skal brukes til å «henge ut» dårlig vedlikeholdte veier vinterstid.

– Absolutt ikke. Derimot kan man som følge av et slikt prosjekt kanskje komme dit at man i fremtiden kan få tilgang på mer detaljert veidata i sanntid, påpeker Dalmo. Det vil naturlig nok kunne bety mye for både sikkerhet og kjøremønster for bilistene.

Fakta om prosjektet:

• Prosjektet «Disruptive Information Technologies for Barents Euro-Arctic Region» ledes av Luleå Tekniske Universitet og er et samarbeid mellom Luleå University of Technology, ITMO Saint Petersburg National Research University, NARFU Arkhangelsk, RUSSOFT Association St. Petersburg, Lapland University of Applied Sciences i Rovaniemi og UiT.
• Den tematiske satsingen for prosjektet, som har et totalt budsjett på ca. 1.1 MEUR, dreier seg om «Improvement of accessibility to the regions, develoopment of sustainable and climate-proof transport and communication networks and systems».
• UiT i Narvik og HRS vil sammen bidra til prosjektet, innen disruptiv informasjonsteknologi knyttet til sensorer og databehandling. En av problemstillingene er knyttet til vedlikehold av vinterveier, blant annet gjennom instrumentering av HRS sine biler

For å unngå at sigevann fra deponiet på Djupvik kommer ut i naturen, satte vi i juni 2016 i drift et eget renseanlegg for sigevann.

Det er Mivanor, et IRIS Salten-selskap, som har utviklet renseteknologien som brukes og de leverer et kompakt anlegg i konteinermoduler. HRS har vært med i prosjektet fra startfasen siden Robert Tarasz, som har utviklet rensesystemet, startet i en trainee-stilling som vi var med på å delfinansiere. Grunnlaget for rensemetoden er kjemisk felling og magnetisk partikkelseparasjon.

Slik fungerer renseanlegget

Vi har brukt tre store tanker til oppsamling/utjevning, og som biologisk forbehandling, før sigevannet pumpes inn i containeren der det tilsettes tre typer kjemikalier og magnetitt.

Forurensningen samler seg i større partikler som er magnetiske, og tas ut på trommel med magneter og skrapes av og i container. Slammet blir lagt på deponiet. Vannet som kommer ut av renseanlegget er derfor renset etter kravene til Fylkesmannen og ikke skadelig for miljøet.