Vi utvider teamet vårt og søker nå etter to nye kollegaer til vårt kontor i Narvik/Djupvik.
Hvem er HRS?
Hålogaland Ressursselskap IKS er et interkommunalt avfalls- og gjenvinningsselskap som eies av 8 eierkommuner i nordre del av Nordland og Sør-Troms. I 2019 hadde konsernet en brutto omsetning på vel 300 mill. kr. og har totalt 125 ansatte fordelt på anleggene i Narvik, Harstad og Tromsø. Hovedadministrasjonen ligger i Narvik.
Konsernet består av tre datterselskaper, HRS Husholdning – som håndterer privatmarkedet, HRS Miljø AS som håndterer næringsmarkdet og HRS Metallco AS som står for bilsanering, samt kjøp og salg av jern og metaller.
Les mer om stillingene
Klikk på knappen under for å lese mer om de forskjellige stillingene.
Mandag 7.september starter vi opp igjen med bilmottak på Djupvik miljøpark i Narvik.
Har du et kjøretøy du skal ha vraket, kan dette leveres hos oss på Djupvik.
Slik gjør du det
Når du kommer til Djupvik, ta kontakt med en kundeveileder om at du har et bilvrak.
Et mottaksskjema fylles ut. Dette sender vi til Skatteetaten, som vil betale ut vrakpanten direkte ut til deg som kunde.
Kjøretøyet ditt vil deretter fraktes via returtransport til vårt anlegg i Harstad. Her blir kjøretøyet miljøsanert før det blir presset og sendt til gjenvinning.
Har du større kjøretøy eller spørsmål om bilmottak, ta direkte kontakt med HRS Metallco. Kontaktinfo i denne linken.
Har du fått dunker, men lurer på når vi starter opp den nye ordningen? Da er dette info til deg.
Harstad
I Harstad vil vi starte opp med den nye ordningen fra 2.november.
Tømmekalenderne for Harstad var ferdige og skal dukke opp i appen og på tømmekalender på nett fra 26.november.
For Bjarkøy, Sandsøy og Grytøya vil det være noen forsinkelser da vi venter en levering med dunker som ikke er kommet. Når disse er på plass, vil vi få levert ut dunkene og setter i gang den nye ordningen så fort som mulig.
Narvik – oppdatert info
Fra 2.november starter vi opp med den nye ordningen i Narvik.
Den nye tømmekalenderen ble i dag, torsdag, oppdatert. Sjekk derfor appen/tømmekalender på nett for når første og framtidige tømmedager blir.
Dette gjelder imidlertid ikke for de som ikke har fått utlevert dunker. I uke 45 fortsetter vi utrullingen av dunkene i de områdene som mangler.
Vi kjører to skift med innhenting av avfall og derfor vil mange få hentet avfallet på ettermiddagen. Husk at dunkene skal være tilgjengelig for tømming fra klokken 06.00 til klokken 23.00 på tømmedag. Har du ikke fått tømt på tømmedag, ta kontakt med oss neste arbeidsdag.
Hålogaland Ressursselskap tenker modernisering og fornying. Ved selskapets hovedanlegg på Djupvik foregår det i disse dager en storstilt utbygging.
HRS har vokst seg stor. Stor både i omsetning og utstrekning. 117 faste ansatte. 300 millioner kroner i omsetning. Tre hovedavdelinger i Narvik, Harstad og Tromsø, og med syv mindre miljøstasjoner spredt rundt fra Kjøpsvik i sør til Ibestad og Lavangen i nord. Konsernet server i overkant av 60.000 beboere.
– Å jobbe med avfall er så mye mer enn å bare hente avfall hjemme hos private eller bedrifter. Det handler om god logistikk, god sortering, samarbeid for å sikre best mulig gjenvinningsgrad – og nå både egne mål, våre eierkommunes mål og nasjonale mål. Det handler om å jobbe for miljøet og ta vare på ressursene våre, slik at generasjonene som kommer etter oss også kan nyte godt av disse. Derfor er vi en bransje som er i stadig endring. Det som var en sannhet for noen år siden, er ikke nødvendigvis dagens sannhet. Dette er bakgrunnen for den store moderniseringen vi nå er inne i, forteller Eirik Johansen, administrerende direktør i HRS.
Adm.dir Eirik Johansen viser stolt fram baksiden av anlegget på Djupvik, hvor avfallet blir prosessert og gjort klar for videreforsendelse til ulike destinasjoner. Området optimaliseres for ennå bedre sortering, mer effektiv prosessering og logistikk. Og i motsetning til i dag, skal området bygges inn under tak. Foto: Rune Dahl
Djupvik er HRS sitt hovedanlegg. Konsernet bruker store ressurser på modernisering for å forenkle og effektivisere prosesseringen og logistikken av avfallet som kommer inn. Her er litt av det som er på gang:
Marvin Martinussen har full kontroll på presselinja inne på anlegget. Deler av avfallet som kommer inn på Djupvik går gjennom en stor kvern, før det blir presset og pakket inn i store baller. Hver ball veier mellom 1,2-1,5 tonn. Foto: Rune Dahl
1. Hele dagens område blir bygget om. I området vest for dagens anlegg bygges det et stort prosessanlegg med tak som blant annet tilpasses den kommende 5-dunks-ordningen som snart rulles ut i Narvikregionen. Den nye ordningen gjør sorteringen bedre, HRS får inn en mye bedre kvalitet, og er i mye større grad i stand til å klare den pålagte sorteringsprosenten som myndighetene forlanger.
-De fem dunkene som snart plasseres ut i byen, blir å materialisere seg i fem ulike områder i det nye prosessanlegget. Det gir fem nye, sorterte produkter som sendes videre og blir til nye råvarer eller går til energigjenvinning. Tak og nett over området betyr også bedre kvalitet på produktene, samt at vi hindrer en stor grad av flyveavfall, forteller Johansen.
Bjørn Thomas Mathiesen og Espen Fjellfors er to av de ansatte som til daglig jobber som maskinførere i produksjonen på Djupvik. I hjullaster og fuchs (høytløftende spesialmaskin) sørger de for at avfallet kvernes og pakkes, blir sortert, de hjelper til med lasting av avfall for transport til riktige underleverandører. Foto: Rune Dahl
2. Et helt nytt kundeområde/torg blir bygget i løpet av de nærmeste to årene. Dette vil gi privatpersoner en helt ny kundeopplevelse ved å besøke HRS.
3. HRS har investert i diverse utstyr inne på anlegget for å redusere, i stort omfang, unødvendig transport mellom Narvik og Harstad. Blant annet er nye, store, effektive søppelpresser montert.
Ruben Solberg jobber 4 meter over bakken i Fuchsen. Her jobber han med å grabbe avfall som er kvernet over og inn i presselinja. Ruben må også være ekstra på vakt på avfallet som kommer ut av kverna. Dessverre er det ofte branntilløp grunnet feilsorterte batterier som går gjennom kverna. Da må Ruben jobbe kjapt for å unngå at brannen får utvikle seg. Foto: Rune Dahl
4. Vi har et fullverdig sidespor her på Djupvik. I løpet av oktober skal vi også kjøre første fullskalatest med tog til Kiruna. Tog betyr færre vogntog på veiene, noe som er viktig for oss.
5. Vi har syv miljøstasjoner som først bare var noen få containere. Dette er viktig at disse stasjonene utvikles til «mini-Djupvik- anlegg». Miljøstasjonene kommer til å oppgraderes fortløpende i tiden framover.
-Kanskje den viktigste moderniseringen er den fornyingen vi gjør internt blant oss ansatte. Vi har i gang en teambuilding som skal bygge selvfølelse, stolthet og engasjement. Vi ønsker ikke bare å være det største avfallsselskapet, men også det kuleste, sier Johansen.
Robert Simonsen henter avfall fra kunder og tømmer det slik at produksjonen kan ta over håndteringen. Foto: Rune Dahl
Hrs Husholdning As avdeling Narvik søker leder for kommunikasjon og samfunnskontakt.
OM STILLINGEN
HRS Husholdning AS styrker satsningen vår innen kommunikasjon og samfunnskontakt og ser etter en erfaren, initiativrik, fremoverlent og inspirerende kandidat til nyopprettet stilling som leder for kommunikasjon og samfunnskontakt.
Stillingen skal bidra til å fremheve vårt samfunnsoppdrag og styrke vårt omdømme, med fokus på relasjonen og samspillet mellom HRS, eierkommunene, innbyggerne og kundene for å sammen sikre en bærekraftig og enda mer miljøvennlig avfallshåndtering. Vi ønsker oss derfor en god relasjonsbygger med solide samarbeidsevner, interesse for fagområdet, og erfaring med digital markedsføring og kommunikasjonsarbeid.
Troverdighet og et godt omdømme er viktig for HRS. Som Leder for kommunikasjon og samfunnskontakt vil du ha ansvar for utvikling og ledelse av vårt strategiske og operative kommunikasjons- og formidlingsarbeid. Arbeidshverdagen din vil være allsidig og du vil jobbe tett sammen med øvrig ledelse. Vi ser etter en person med rett kombinasjon av fagkunnskap, erfaring og personlige egenskaper, som kan være en viktig bidragsyter og initiativtaker til selskapets videre utvikling. Du må ha god rolleforståelse og innsikt i både næringsliv og offentlig forvaltning.
ANSVARS OG ARBEIDSOPPGAVER
De viktigste ansvars- og arbeidsoppgaver vil være:
Utforme og iverksette HRS sin eksterne og interne markeds- og kommunikasjonsstrategi på en helhetlig måte, samt planlegge og gjennomføre prioriterte tiltak og aktiviteter
Styrke HRS sin identitet/merkevare, synlighet og markedsposisjon. Ansvar for grafisk/visuell og digital design og profil.
Drive selskapets agenda overfor myndigheter, medier og andre interessenter. Myndighets- og mediekontakt. Pressemeldinger, nyhetssaker, kampanjer, annonsering mv.
Lederstøtte, samarbeid, koordinering og kommunikasjonsfaglig bistand og rådgivning
Kreativ innholdsutvikling av sosiale medier og digitale kanaler ved hjelp av tekst, bilde og film
Arrangements- og besøkstjenester. Økt satsning overfor barn/unge og vår samfunnsrolle. Bygge stolthet og begeistring rundt HRS-regionens miljøinnsats
Resultatansvar og personalansvar for underlagte/tilknyttede stillingsressurser
Overordnet ansvar for Kundeservice (sentralbord) og redaktøransvar web
KVALIFIKASJONSKRAV OG EGENSKAPER
Relevant høyere utdanning fra universitet eller høyskole
Bred og dokumentert kommunikasjonsfaglig arbeidserfaring
Erfaring med målrettet og kreativt arbeid i digitale kommunikasjonskanaler og har jobbet med innholdsproduksjon på ulike digitale flater og sosiale medier
God forretnings- og samfunnsforståelse, kjennskap til politiske beslutningsprosesser og innsikt i rollen til offentlig sektor, herunder interkommunalt eierskap og selskaper (IKS)
Svært god og presis formulerings- og formidlingsevne
Kjennskap til avfallspolitiske reguleringer og avfallsbransjen
Vi vil vektlegge søkere med følgende personlige egenskaper:
Tillitsvekkende, pålitelig og engasjert
Sterke relasjons- og samarbeidsegenskaper
Utviklingsorientert, nytenkende og løsningsfokusert
Høy arbeidskapasitet og evne til å arbeide strukturert og systematisk
Motivasjon og evne til helhetsforståelse
VI KAN TILBY
Spennende jobb i et solid konsern og i en bransje som er i sterk vekst og utvikling
Mulighet til å jobbe med varierte arbeidsoppgaver, på tvers av fagområder og organisasjon
Konkurransedyktige betingelser
Lønn etter avtale og kvalifikasjoner
Gode pensjons- og forsikringsvilkår
Godt faglig og sosialt arbeidsmiljø
Kontorsted er i Narvik. Noe reisevirksomhet må påregnes.
Stillingen rapporterer til administrasjonssjef og inngår i administrerende direktørs ledergruppe for stabsfunksjoner.
Hvert år dumpes åtte millioner plast ut i havet. En fjerdedel av denne plasten havner i havet i Sørøst-Asia. Midlene fra årets TV-aksjon er derfor øremerket tiltak for å hindre dette i land som Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand.
Engasjerte innbyggere
Her i Norge og i vår region har vi mange engasjerte som stiller opp på dugnad for å rydde strendene våre. Vi har mange som plukker opp søppel man finner på gata eller i naturen og kaster det i nærmeste boks.
Den jobben hver og enkelt av dere gjør er fantastisk. Og vi i HRS setter så pris på at dere også har lyst å sørge for at vi har det fint rundt oss.
Likevel ser vi at strendene vi ryddet i fjor, har både nytt og gammelt søppel liggende. Det er i hovedsak tre måter avfallet havner i naturen. Det kommer med havstrømmer og blir skylt i land, man rydder ikke opp etter seg etter man har vært ute i naturen eller at den brusflasken man satte fra seg på gata ble tatt av vær og vind og havnet til slutt i fjæra eller i havet.
Hva kan jeg gjøre?
Det er mye vi kan gjøre her hjemme for å få det litt bedre rundt oss. Skal du ut å gå, ta med deg en arbeidshanske og en plastpose. Ser du noe avfall som er på veie, kan du plukke det med deg og kaste det i nærmeste avfallsdunk.
Når du er ute, kan du passe på at ikke noe avfall er gjenglemt etter grilling i fjæra eller lunsj på fjellet. Det er også lov å si ifra til de man er sammen med at de ikke skal forsøple.
Men selv om vi er flinke i vår region, så er det store deler av verden hvor man ikke har likt fokus på forsøpling som hos oss. At TV-aksjonen har et så godt fokus på plastproblematikken i havet er supert. Vi må alle bidra for å kunne få en mer søppelfri verden. HRS har støttet årets TV-aksjon og vi oppfordrer de som kan til også å støtte aksjonen.
Samtidig takker vi våre innbyggere for all den gode jobben dere gjør med ruskenaksjoner, strandrydding og at dere plukker opp avfall på avveie fra bybildet og naturen.
Tirsdag 29.september hadde elever ved skolene i Harstad ryddeaksjon for årets TV-aksjon hvor årets tema er et hav uten plast.
Betalt per sekk
Harstad kommune har også i år prøvd ut en ny ordning, hvor de som rydder strender og leverer avfallet hos oss på HRS, får 100 kroner pr fulle sekk. For TV-aksjonen ble det bestemt at Harstad kommune i tillegg donerer 100 ekstra kroner pr fulle sekk som elevene ved skolene rydder.
Vi er i full gang med montering av de nye dunkene og vi kjører i disse dager ut nye dunker til husstander i Narvik og Harstad kommune.
Når du får dunkene, kan du begynne å bruke de. Vi jobber med å få oppdatert tømmekalenderen og håper å ha dette på plass rundt midten av oktober. Du kan begynne å bruke dunkene når de kommer, men vær obs på at det i overgangsperioden kan ta litt ekstra tid før det blir tømming.
For å samle all informasjon om det nye systemet, har laget en egen kampanjeside hvor du kan finne mer informasjon om det nye systemet.
Informasjonen finner du her: HRS.no/kampanje Informasjon om å dele dunk finner du her: Dele dunk
Etter at covid-19 satte en stopper for våres strandryddedugnad, er vi nå klare for å kjøre den nasjonale dugnaden. Årets aksjon varer fra 5. – 20.september 2020.
Ta kontakt med din kommune for utlevering av plastsekker
Rydd stranden og avslutt aksjonen i ryddenorge.no
HRS får dessverre ikke opp en oversikt over hvor det ryddes og når aksjonene er ferdig. Husk derfor å melde inn til oss hvor avfallet er plassert. Du kan enten ringe oss på 769 22 000 eller sende epost til oss på avfall@hrs.no. Husk! – Avfallet må være sikret for vær og vind. Det kan være vi ikke kan komme å hente det samme dag som dere rydder. – Avfallet må plasseres på utkjørsel/parkering ved asfaltert hovedvei. Våre biler er store og tunge og kommer seg ikke nødvendigvis fram på grus eller ikke-asfalterte veier. Er du usikker på plassering, ta kontakt med oss.
Gjør gjerne noe sosiale ut av ryddingen. Kanskje man griller eller gjør noe annet hyggelig i etterkant av aksjonen.
Smittevernregler
Vi minner om at smittevernreglene må overholdes også under ryddeaksjonen. Under er nasjonale ryddeanbefalinger.
Unngå områder der mange samles og hold alltid minst en meters avstand
Bruk hansker og vask hendene grundig etter ryddingen
Vær oppmerksom på at nytt avfall kan være smittefarlig
Ikke del pose eller søppelsekk med andre
Unngå å overbelaste gjenvinningsstasjonene
De som er tilstede skal kunne holde minst 1 meters avstand til andre som ikke er i samme husstand eller tilsvarende nære, og avstanden må kunne holdes under hele ryddeaksjonen.
NB! Personer som er syke eller har symptomer på luftveisinfeksjoner o.l., kan ikke delta på frivillige ryddeaksjoner.
Strandridder
Hvert år deler vi ut en premie til et ryddelag som har deltatt på strandrydding i kampanjeperioden. Vinneren får en diplom med tittel Årets Strandridder for sin kommune, samt en pengepremie på 5.000 kroner. I tillegg trekker vi også en vinner av beste bilde fra en ryddeaksjon. Vinneren får 1.000 kroner.
Denne uken har NRK og Folkeopplysningen satt søkelys på om kildesortering egentlig lønner seg. For lønner det seg egentlig å kildesortere, eller er det bortkastet tid og energi?
Avfall med forskjellig egenskaper
Avfall, logistikk og løsninger for gjenvinning eller forbrenning er kompliserte saker. Det er også fordi avfall og sammensetningen av avfall er komplisert.
For eksempel er ikke plast bare plast. Plast kommer i mange varianter, hvor hver type plast har egenskaper som gjør at de passer perfekt for sitt bruksområde. Plastemballasjen som er rundt maten man kjøper i butikken har egenskaper for å sikre god holdbarhet på matvarene. Plasten som er i støtfangeren på en bil, har imidlertid andre egenskaper. Sammensetningen i plasten avgjør hva vi i dag kan sortere og gjenvinne.
Dette er komplisert, og vi forventer ikke at våre innbyggere skal ha detaljkunnskap om de forskjellig type avfallstypene.
Norge er verstingen
Avfallsbransjen er en bransje i ekstremt store endringer. Det skjer mye og det skjer svært fort. EU har stilt krav om at i løpet av 2020 skal halvparten av alt avfall fra private, blir gjenvunnet til nye råvarer. Selv om Norge ikke er medlem av EU, rammes også vi av disse kravene. Det er kommunene i Norge som har kravene på seg, og de kommunale renovasjonsselskapene som har fått ansvaret til å finne bærekraftige løsninger for å nå både målet i år, men også de strenge målene som kommer.
I Folkeopplysningen var det særlig fokus på om det ville lønne seg energimessig å kildesortere eller å hente ut nye råvarer for å produsere nytt. Resultatet i Folkeopplysningen var at det lønte seg, med små marginer å kildesortere. Det er en side av saken, men kanskje ikke den mest kritiske grunnen for at vi skal kildesortere. Det er å ta vare på de ressursene vi har og holde de i omløp så lenge som mulig før de går til forbrenning.
Global Footprint Network ser på det totale forbruket av hvor mye råstoffer vi mennesker henter ut av naturen hvert år – og om dette er bærekraftig. Faktum er at slik vi holder på nå, har vi ikke bærekraftig utvikling. Verdens overforbrukdag regnes ut hvor lang tid jordkloden bruker på å produsere de nødvendige råvarene som vi henter ut opp mot hvor mye vi henter ut fra naturen. Helt siden 70-tallet har Global Footprint Network regnet ut at datoen for vårt overforbruk. Og datoen kommer stadig tidligere. I 2020 hadde vi på verdensbasis brukt opp årets forsyning av råstoffer 22. august. Det er tre uker senere enn i fjor. Mye antakelig grunnet corona-viruset. Global Footprint Network har regnet ut av vi i Norge er ekstremt flinke på overforbruk. For Norges del er ikke dagen for overforbruk den 22.august. Den er 18.april.
Skal vi ta vare på naturen og ressursene slik at våre barn og barnebarn kan nyte av de godene vi har, må vi ha fokus på resirkulering. Vi kan selvsagt si at teknologien og dagens løsninger ikke er de beste. Men her jobber bransjen og teknologien hardt og bedre løsninger er i utvikling. I mellomtiden kan vi ikke sitte å vente på bedre løsninger, men gjøre det vi kan i dag. Og så er vi klare for hva som kommer i morgen.
Etterspørsel og produsentansvar
Selv om vi ikke er klassens beste når det kommer til overforbruk, gjør vi allerede mye riktig i Norge idag. Men vi kan også bli bedre til å ta bedre vare på naturen vår. Men da må vi også ha fokus på det. Det nytter ikke å ha teknologien for å lage råvarer av avfall, dersom ikke produsenter etterspør gjenvunnet råvarer. Derfor må produsenter komme mer på banen. Og det ser vi at skjer.
Et konkret eksempel så har vi fått bygget en kantine på anlegget vårt på Djupvik. Stolene vi valgte å kjøpe inn i kantinen er produsert av en norsk produsent på Helgelandskysten. Stolene er produsert av gjenvunnet plast fra havbruksnæringen på Helgelandskysten.
Stolene i den nye kantina til HRS på Djupvik er laget av gjenvunnet plast fra Kvarøy Fiskeoppdrett og Nova Sea på Helgelandskysten.
Dunkene vi har kjøpt inn til alle våre innbyggere i forbindelse med ny avfallsløsning, er produsert av 95% gjenvunnet plast. Det er også fraktet på mest mulig miljøvennlig måte til Nord-Norge, for å sette så lite fotavtrykk som mulig på naturen. Dette var krav vi satte til produsenten vår.
Dunkene HRS har bestilt inn er produsert av 95% gjenvunnet plast. HRS stilte også krav om mest mulig miljøvennlig transport av dunkene.
Det dukker stadig opp produsenter som bruker gjenvunnet materiale i produksjonen. Blant annet er det kommet et nytt firma som produserer kommunale avfallsdunker som brukes i bybildet. Dunkene er produsert av gjenvunnet plast. I tillegg har den innebygd teknologi som viser og varsler når dunken begynner å nærme seg full. Dermed kan man legge opp en god og miljøvennlig logistikk for innhenting og tømming av dunker.
Flere klesprodusenter har også begynt å bruke gjenvunnet tekstiler i produksjonen sin. Og ikke minst har foregangspersoner som for eksempel Jenny Skavlan, Ingrid Bergtun og Ingrid Vik Lysne vist at gjenbruk og omsøm både er morsomt, trendy og miljøvennlig.
Det er du som har makten
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Og det fine med å være forbruker er at vi alle kan stille krav til produsentene. Markedskreftene rår, og dersom forbruker etterspør og velger bærekraftige løsninger – alt fra tannbørster til stoler av gjenvunnet plast, så vil teknologien utvikle seg og vi vil i større grad kunne utnytte ressursene våre riktig.
For å få til en bærekraftig løsning må vi alle stole på at de løsningene som gjøres er de beste for den tiden vi er i. Teknologien blir bedre og vi klarer å gjenvinne ennå mer, og da justerer også bransjen seg. Som forbruker – velg bærekraftig der du kan. Som avfallsselskap gjør vi det vi kan. Bransjen og produsentene gjør sitt. Og sammen skal vi klare å få en mer bærekraftig utvikling for våre barn og barnebarn.
