Styret i HRS Husholdning AS vedtok i styremøte 28. februar følgende:
(1) Styret for HRS Husholdning AS vedtar, med hjemmelsgrunnlag i eierkommunenes tidligere enerettsvedtak, at selskapets tildelte enerett til å håndtere kommunenes lovpålagte forpliktelser innen behandling av organisk avfall, delvis videretildeles til Rå Biopark AS, med oppstart 1. juli 2027. Enerettstildelingen gjelder behandling/sluttbehandling og gis for å kunne inngå gyldig og forpliktende leveranseavtale som bidrar til å sikre prosjektfinansieringen til realisering av behandlingsanlegget. Virkningstidspunktet er utsatt på bakgrunn av usikkerhet rundt konkret og reell oppstartsdato.
Videre vil HRS Bioressurs AS nå inngå selve leveranseavtalen, gjeldende for 20 år (240 måneder).
Humlix, som er kjent for sin ustoppelige innsats for miljøet, viser nok en gang sin allsidighet ved å kombinere sitt engasjement for naturen med en lidenskap for musikk. Den nye låten er både fengende og inspirerende, og setter fokus på viktige miljøspørsmål på en lett og underholdende måte. Små fans i hele regionen har ventet spent på denne utgivelsen, og det ser ut til at Humlix vil levere en sommerhit som både får oss til å danse og tenke på planetens fremtid.
Bli med på lansering
Vi inviterer små og store fans til lansering på AMFI Narvik og AMFI Kanebogen torsdag 13. juni og fredag 14. juni .
AMFI Narvik Storsenter: torsdag 13. juni kl 17.30.
AMFI Kanebogen: fredag 14. juni kl 17.00.
Kom og bli med på lanseringen og føl magien av «Når alle har det bra» .
Det blir selvfølgelig mulighet for en liten «meet and greet» med selfies, high-fives og gode klemmer i etterkant.
– Jeg har blitt veldig godt tatt imot av de ansatte, og er utrolig motivert og klar til å ta fatt på nye utfordringer i en helt ny bransje, sier Lise.
Grundig rekrutteringsprosess
Etter en lang og grundig rekrutteringsprosess med mange gode søkere og flere intervjurunder var det til slutt Lise som trakk det lengste strået.
– Jeg er veldig takknemlig for tilliten jeg har fått hos HRS, og ser frem til å bruke mine ferdigheter og erfaringer til å være med å videreutvikle selskapet i riktig retning, sier Lise.
Eirik Johansen, administrerende direktør i HRS, er svært fornøyd med det nyeste tilskuddet i ledergruppa.
– Vi er veldig glade for å ønske Lise velkommen til vår organisasjon. Hun kommer inn som et friskt pust, og hennes ledererfaring og ferdigheter vil komme godt med når vi skal navigere oss gjennom den spennende utviklingen som ligger foran oss i bransjen, sier han.
Bratt læringskurve
Til tross for at Lise har lang og solid ledererfaring er stillingen hun nå trer inn i noe helt annet enn hva hun har jobbet med tidligere. Lise legger ikke skjul på at den første tiden vil gå med til å lære seg mye nytt.
– Med en helt ny bransje blir det selvfølgelig en bratt læringskurve og mye nytt å sette seg inn i. Heldigvis er det mange dyktige og erfarne ansatte her som kan hjelpe meg, så jeg følger meg trygg på at bransjeopplæringen skal gå fint, sier Lise.
– Avfallsbransjen er i stadig endring, så jeg ser veldig frem til å være med på utviklingen, avslutter hun.
– Siden innsamlingskostnadene ofte utgjør over halvparten av den totale renovasjonskostnaden er det mye penger å spare her. Det er veldig spennende, sier Farbu Johansen.
Sensorer for fyllingsgrad
Steg én har vært å installere sensorer fra den norske systemleverandøren REEN i containerne på fellespunkter. I første omgang som et pilotprosjekt på containere for glass- og metallemballasje i Harstad.
Sensorene gir beskjed når det er fullt, eller når det nærmer seg behov for tømming. En optimalisert tømmefrekvens reduserer antall tømminger. Resultatet blir mer effektive oppdrag og færre biler på veiene. Sensorene gir med andre ord utslag på både utgiftssiden og for miljøet.
– Med sensorer på plass blir det enklere å planlegge tømmerutene, og vi unngår unødvendig kjøring. Før kjørte vi og tømte uansett hvor mye eller lite som var i containerne, nå tømmer vi kun på disse punktene når det faktisk er behov, sier Farbu Johansen.
Vellykket pilotprosjekt
Daglig leder i HRS Husholdning, Tore Nysæter, er så langt fornøyd med pilotprosjektet og resultatene det har gitt i Harstad.
– Besparelsene viste seg fra første måned, med færre kjøre kilometer. Det har vært spesielt besparende i hytteområdene, hvor det er lange avstander mellom containerne. Dette prosjektet har vært svært vellykket, og vi jobber med å ta i bruk sensorer på flere avfallstyper og i flere områder. Ibestad fikk nylig montert sensorer i alle containere for matavfall, sier han.
På sikt vil sensorene også gjøre det enklere for bedriftskundene til HRS, som slipper å tenke på å bestille tømming.
– Sensorene er såpass «smarte» at de over tid vil lære seg avfallshistorikken, og bestille henting av avfall til rett tid, sier Torje.
Bedre kvalitet på tjenestene
Torje forteller at innføringen av sensorer er et steg i et større prosjekt for å bedre og effektivisere renovasjonstjenesten.
– Mer digitalisering vil gi bedre kvalitet på tjenestene våre. Det nye systemet åpner for en rekke muligheter, sier han.
Han trekker blant annet frem at sensorene gir en viss pekepinn på hvor flinke folk er til å sortere.
– Sensorene sier selvsagt ingenting om kvaliteten på innholdet i de ulike fraksjonene som hentes inn. Men hvis et borettslag gang på gang har fulle restavfallscontainere og ingenting i de andre fraksjonene så sier det jo likevel noe om hvor mye de sorterer, sier han.
Store variasjoner
En av mange oppgaver Torje har hatt de siste månedene har vært å analysere historiske tømmedata som selskapet allerede sitter på, også i områder hvor sensorer ikke er på plass enda.
– Vi ser at det er store forskjeller mellom ulike borettslag og bydeler, hvorpå de flinkeste har under 1/4 restavfall, mens hos andre utgjør restavfallet nærmere 70%. Med tanke på de volumene med avfall som håndteres i HRS har dette mye å si for miljøet, og når vi sitter på tallene blir det også enklere å rette kommunikasjonstiltakene og innsatsen mot de områdene som faktisk trenger det, sier han.
Flere spennende ting på blokka
Det overordnede målet med digitaliseringen er å utnytte driftsmidlene bedre, og Torje kan røpe at HRS har flere spennende ting på blokka.
– Vi jobber blant annet med å få på plass mer helhetlige digitale grensesnitt mot kundene, med ny og mer moderne app. Her håper vi å få på plass noe som også kan inkludere adgangskontroll, sier han.
– I tillegg til dette jobbes det også med løsninger for selvbetjente miljøstasjoner, som muliggjør levering av avfall også når det ikke er bemannet med kundeveiledere. Dette er i planleggingsfasen og vil etableres først i forbindelse med ny miljøstasjon på Djupvik, avslutter han.
– Det vil bety mye, ikke bare for de seks avfallsselskapene som har gått sammen om Rå Biopark, men for en hel landsdel. Alene hadde vi ikke hatt muligheter til å etablere en slik fabrikk, men gjennom et storstilt samarbeid med fem andre selskaper er vi i ferd med å skrive historie. Dette viser hva vi kan få til når vi snakker sammen, sier sjefen i Hålogaland Ressursselskap IKS (HRS).
Interne prosesser
Han er administrerende direktør for et konsern med 125 ansatte og en omsetning på over 400 millioner kroner. Men det er ikke bare samarbeidet i bransjen Johansen er stolt over, vel så mye vil han trekke fram det HRS har fått til de siste årene.
– Vi har en utrolig stab som har vokst med utfordringene våre. Fra å være et selskap som søkte informasjon hos andre for å finne gode løsninger, blir vi nå kontaktet av andre selskaper i endringsprosess. Det er gjort en enorm innsats internt, og ute i kommunene har innbyggerne fulgt opp med god sortering av avfallet. Her er vi på høyde med de beste, sier han med stolthet i stemmen.
Støtte fra eierne
De åtte eierkommunene er fornøyde med utviklingen i selskapet. De har helhjertet støttet opp om etableringen av Rå Biopark, der HRS har gått in med en eierandel på 33,4 %, like stor som Remiks i Tromsø. I den nye fabrikken som er under planlegging i Skibotn skal matavfall fra 41 kommuner fra Lofoten til Hammerfest omgjøres til flytende biogass. Johansen ivrer for enda bedre sortering av avfallet, men akkurat nå er det andre ting som bekymrer han mer.
Batterier og elektronikk ut av restavfallet
– Det ligger et potensial i bedre sortering av restavfallet og da spesielt at vi får ut mer matavfall. Tallene viser hvilken ressurs avfallet er, sier Johansen.
Akkurat nå er han imidlertid mye mer opptatt av å få innbyggerne til å sortere ut batterier og elektronikk fra restavfallet, enn å fokusere på matavfallet.
– Vi har på kort tid hatt to branner som har kostet oss vanvittig dyrt. Fortsetter det slik vil vi ikke ha muligheter til å utvikle oss, eller gå inn i prosjekter som Rå Biopark. Så mye som 80% av alle branner med kjent årsak i avfallsanlegg skyldes feilsorterte batterier eller småelektronikk som inneholder batterier. Det er et enormt stort problem i hele bransjen. Det ønsker vi at både innbyggere og næringsliv skal ta på det største alvor. Feilsorterte batterier og elektronikk kan få alvorlige konsekvenser. Det har vi smertelig fått oppleve, sier han.
Kvantesprang
Selv om han er bekymret for feilsorterte batterier og elektronikk, mener Eirik Johansen at de endringene HRS har vært gjennom internt med mer åpenhet og sterkere samarbeid, har knyttet innbyggere og næringsliv sterkere til selskapet. Det har bidratt blant annet til bedre sortering av avfallet. Endringene har også hatt stor betydning for hvordan selskapet tenker samarbeid med andre utenfor konsernet.
– Jeg er utrolig stolt over hva vi har fått til både internt og eksternt. Rå Biopark er et glimrende eksempel på det. Jeg er ikke i tvil om vi vil lykkes med å produsere biogass av matavfall og annet organisk avfall.
– Det er egentlig helt fantastisk at vi sammen vil vi sørge for at vel fem millioner liter diesel årlig kan erstattes med klimanøytral biogass. Det gjør at bransjen tar et kvantesprang og bidrar stort til et grønt skifte i nord. I tillegg ligger det store knoppskytings-muligheter i bi-produktene fra biogass-produksjonen.
Signaleffekt
– Etablering av fabrikken i Skibotn vil ha en enorm signaleffekt og bidra til at andre selskaper, ikke nødvendigvis bare innen avfallsbransjen, tør å tenke nye tanker for å få ned utslippene. Jeg tror dette er bare starten på ei enorm viktig reise i nord.
– Skal vi komme oss videre og få til de beste løsningene må vi tørre å tenke stort, og vi må snakke sammen i bransjen. Det er da vi får til utvikling. Og da klarer vi også å tiltrekke oss de gode hodene i landsdelen, som Rå Biopark er et glimrende eksempel på. Men slike prosesser er både tid- og kostnadskrevende. Og da er det viktig å ha solide innovative eiere i ryggen, sier Johansen.
Administrerende direktør Eirik Johansen i HRS mener avfallsbransjen i nord bidrar sterkt til det grønne skiftet med etableringen av biogass-fabrikk i Skibotn. – Vi må tørre å tenke stort og søke samarbeid med andre. Det er der de gode løsningene finnes, sier Eirik Johansen.
Dette er Rå Biopark
Rå Biopark skal bygge fabrikk for produksjon av flytende biogass i Skibotn i Troms. Her skal matavfall fra næring og husholdninger fra hele 41 kommuner fra Lofoten til Hammerfest gjøres om til klimanøytralt drivstoff. I tillegg vil fabrikken ta imot slam og organisk avfall fra fiskerinæringen. Prosjektet er det største samarbeidsprosjektet i avfallsbransjen i nord, og produksjonen vil tilsvare mer enn fem millioner liter diesel.
Enova har støttet bygging av fabrikken med 39 millioner kroner og gitt 18 millioner kroner i støtte til kjøp av 16 biler og etablering av tre pumpestasjoner, i Alta, Tromsø og Bjerkvik. I tillegg til biogass vil den nye parken også produsere CO2 til næringsmiddelindustrien og biokull, som har den unike egenskapen at den binder CO2 og dermed bidrar til store reduksjoner i klimautslipp.
Rå Biopark har inngått flere intensjonsavtaler om bruk av flytende biogass, blant annet med Harstad-rederiet Seaworks. Det er også inngått avtale om distribusjon av gassen med Barents NaturGass. Denne avtalen har en ramme på rundt 1,2 milliarder kroner.
Eierne i Rå Biopark
Hålogaland Ressursselskap IKS i Harstad/Narvik og Remiks Miljøpark AS i Tromsø har hver 33,40 % eierandel i Rå Biopark. De øvrige som er med på eiersiden er Reno Vest IKS på Sortland (14,20 %), Avfallsservice AS på Storslett (12 %), Lofoten Avfallsselskap IKS på Leknes (5,00 %) og Finnmark Ressursselskap i Hammerfest (2,00 %).
Etableringen i Skibotn hadde en kostnadsramme på 300 millioner. Dette estimatet er blitt vesentlig høyere blant annet på grunn av svakere kronekurs og større prisstigning enn forventet. Endelig investeringsbeslutning vil eierne ta tidlig i 2024.
-Brannene oppstår i hovedsak når batterier og småelektronikk feilaktig havner i restavfallet eller en av de andre fraksjonene. Det har vært forbudt å kaste batterier i restavfallet siden 2012, men altfor mange ser ut til å gi blaffen i dette, og til tross for omfattende kommunikasjon og veiledning om riktig sortering av batterier, ser vi dessverre ikke tegn til at forholdene blir bedre, sier André Christensen, daglig leder i HRS Miljø.
Bedre sortering, kunnskap og bevissthet i både husholdninger og hos næringslivet er helt nødvendig for at mengden feilsorterte batterier og branner reduseres.
Innfører avviksgebyr for bedriftskunder fra 15. oktober
Som et tiltak for å redusere brannrisikoen innfører nå HRS et avviksgebyr på kr 10.000,- for feilsorterte batterier som havner i andre avfallsfraksjoner. Avviksgebyret gjelder næringskunder.
– Vi håper at gebyret skal virke preventivt, slik at brann- og sikkerhetsrisikoen for våre anlegg, ansatte og samfunnet rundt reduseres kraftig, sier Christensen.
HRS er ikke alene om et slikt virkemiddel. Dette er et problem for alle avfallsanlegg, og flere andre aktører i bransjen har innført gebyrer for å understreke at feilsortering av batterier er både ulovlig og farlig.
– Vi snakker om et samfunnsproblem, og da har vi ikke annet valg enn å bruke mer konkrete virkemidler enn bare veiledning og informasjon, sier Christensen.
Slik fungerer batterigebyret
Avfallsbransjen opererer allerede med ulike gebyrsatser for ulike typer feilsortering, men de er langt i fra på nivå med «batterigebyret».
På grunn av konsekvens og alvorlighetsgrad er gebyret for feilsortering av batterier satt til kr 10.000. Dette for å tydeliggjøre alvoret for offentlige og private bedrifter som bryter med sorteringsplikten.
Gebyret vil bli ilagt for hvert tilfelle av feilsortert levering av batterier. Det vil si at bedriften ikke må betale for hvert enkelt batteri, men for hver forekomst. Ordningen gjelder ikke privatpersoner, kun bedrifter.
Batterier er farlig avfall
Brukte batterier, både litium og tradisjonelle, forårsaker ofte tilløp til brann ved avfallsmottakene rundt om i landet. Årsaken er trolig at verken næringskunder eller private husholdninger er klar over at disse kan ta fyr når de kvernes sammen med annet avfall.
– Et lite litiumbatteri i et leketøy kan være nok. Havner dette i restavfallet eller papiravfallet for eksempel så kan det fort gå galt, sier Christensen.
Batterier skal derfor sorteres og leveres inn som farlig avfall.
– Det er strengt forbudt å kaste batterier, elektriske og elektroniske produkter sammen med annet avfall. Det kan føre til brann hjemme hos deg selv, på kontoret, under transport og inne på avfallsanleggene, legger han til.
Tiltak for å hindre brann
Sørg for at batterier ikke blir kastet sammen med restavfallet
Skaff en egen oppsamlingsenhet til batterier
Teip polene for å unngå gnistdannelser
Lever batteriene til et avfallsselskap/miljøstasjon eller en forhandler
Visste du at småbatterier finnes i følgende produkter?
Siden etableringen i 1990 har Hålogaland Ressursselskap tatt posisjonen som et av de ledende avfallsselskapene i nord. I dag omsetter vi for ca 450 millioner, har 125 ansatte og utvikler stadig flere forretningsområder.
Med samtlige husstander i Harstad, Narvik, Evenes, Gratangen, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen og Tjeldsund som kundegruppe, i tillegg til å være en sterk aktør i regionens næringsliv, er kommunikasjon selve nøkkelen til å få folk til å tenke grønt – og ikke minst; nøkkelen til å gjøre folk fornøyde.
Sterk posisjon
Tonje Thune har de siste tre årene jobbet som kommunikasjonssjef i selskapet, og hun har helt siden start ønsket seg en oppdatering av profilen.
– HRS har en utrolig sterk posisjon i markedet sitt. Derfor ønsket vi ikke noe helt nytt. Men verden har forandret seg, vi kommuniserer mer. Og vi kommuniserer på andre flater. Gjennom å oppdatere profilen får vi egentlig det beste fra fortiden samtidig som vi ruster oss for fremtiden, sier hun.
Det har også en økonomisk side.
– Ved å beholde både fargen grønn og å bruke den gamle logoen som utgangspunkt, betyr det at endringene kan skje litt gradvis. Digitalt og på trykk endrer vi umiddelbart. Mens noe annet velger vi å vente med. Det er bra for økonomien og det er bra for bærekraften i dette prosjektet. Med andre ord helt i vår ånd, sier Thune.
Samarbeid med Riktig Spor
Det er Riktig Spor Narvik som har utviklet den nye profilen. Senior grafisk designer Ingrid Sørensen forteller at det har vært en nøkkel å sørge for bevare det opprinnelige uttrykket. Men samtidig gjøre det friskt og mer funksjonelt.
– Design er jo ikke pynt, men handler om funksjon. Den gamle profilen hadde gjennomgått noen små revideringer i flere omganger, og man hadde mistet litt det overordnede blikket. Da mister man også brukervennlighet og fokus på god kommunikasjon, forteller Sørensen.
Ny visuell identitet og revidert logo
Riktig Spor har derfor utviklet en helt ny visuell identitet og en revidert logo. Hovedelementet er en grønn pil.
– Dette er et element hentet fra den opprinnelige logoen, som kommer til å være svært sentral i måten HRS skal kommunisere på. HRS handler jo om å resirkulere og å bruke det vi før tenkte på som avfall, til noe nyttig. Pilene skal fungere som veivisere inn i kretsløpet, forteller hun.
På overtid
Kommunikasjonsrådgiver Anders Horne forteller at kommunikasjon i 2023 er noe helt annet en i 2010.
– I dag kommuniserer vi på stadig flere kanaler og flater. Konkurransen om oppmerksomheten er også spisset. Derfor er det egentlig langt på overtid at HRS gjør denne endringen. Dette ruster selskapet for å kunne bli enda tydeligere og sterkere i sin kommunikasjon, sier Horne
Bare noen timer før det brakte løs i Bromsgårdparken fredag 25. august hadde vi den store gleden av å overraske Haikjeften med HRS Miljøpris for tredje kvartal 2023. I motsetning til de tidligere vinnere som skilte seg ut på sorteringsgrad, vant Haikjeften med bakgrunn i sitt initiativ og store engasjement i forhold til grønne arrangementer og god avfallshåndtering.
Stor stas
Prisen var til stor glede for festivalsjef Stein Hjertholm og prosjektleder Linda Lockert Dybwad.
– Vi har gjort en rekke tiltak i år, og vil fortsette å ta nye steg for å bli enda bedre til neste år, fortalte de stolte og fornøyde.
I følge duoen har de et stort ønske om å være et grønt arrangement med fokus på miljø og kildesortering, og bruker mye tid og ressurser på nettopp dette.
– Da er det veldig stas med en liten oppmerksomhet på veien, sa festivalsjef Stein Hjertholm.
Egen miljøsjef
I arbeidet mot å bli den grønneste musikkfestivalen i hele landet begynte Haikjeften i en tidlig fase å planlegge med med å ansette en egen miljøsjef og en egen miljøpatrulje som skulle bidra til at alt avfall fra festivalen ble riktig sortert og håndtert.
-Vi har jobbet tett med Haikjeften i lang tid for å sikre gode løsninger, og de har absolutt vist at de tar avfallshåndteringen på alvor. Det at de faktisk har ansatt en egen miljøsjef som skal ha ansvar for at avfallet blir riktig sortert er alfa og omega for et godt resultat, sa Espen Bakke, salgssjef i HRS.
Kommunikasjonssjef Tonje Thune var helt enig.
-De er til stor inspirasjon for andre arrangører, la hun til.
I følge miljøsjefen selv, Hans Kristian Olsen, som til daglig jobber som driftsleder for miljøstasjonene til HRS, var målet i forkant av festivalen at avfallet skulle være så godt sortert inne på festivalområdet at det ikke skulle være nødvendig å sortere noe mer når det kom inn til Djupvik Miljøpark.
-Vi skal gå gjennom å etter-sortere alt av avfall fra beholderne i parken manuelt før det går i containerne, fortalte han.
Tilrettelagte miljøstasjoner
For å sikre best mulig sortering blant publikum i parken sørget de også for å sette opp mange nok miljøstasjoner, med fraksjoner til alt som oppstår av avfall.
– Det er lett å sortere når løsningene legger til rette for det, sier Thune.
Foto: Jan- Arild Stabell (Fremover)
De hjemmesnekrede øl-glass samlerne var prikken over i’en. Med de sikrer man at flest mulig ølglass blir samlet inn og sendt til gjenvinning – samtidig som de ikke lager mer volum enn nødvendig. Det gjør håndteringen mye smidigere i etterkant.
Ideen til ølglass-samlerne kom fra Haikjeften selv, men er «snekret» av ansatte i HRS.
– Vi gratulerer så masse med velfortjent pris. Dere gjør en helt strålende jobb, og vi gleder oss til å videreutvikle miljøkonseptet med dere til neste år, avsluttet salgssjef Espen Bakke Gusjås i HRS.
HRS-konsern har vurdert det slik at både HRS IKS og datterselskaper faller inn under åpenhetslovens virkeområde, jf. definisjon i § 3 a) av «større virksomheter» med presisering om at morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet.
Men det har imidlertid pågått en lengre avklaringsrunde mellom vår arbeidsgiverorganisasjon Samfunnsbedriftene angående hvorvidt offentlige selskaper, herunder interkommunale selskaper (HRS IKS), faktisk skal inkluderes eller ikke, dette på bakgrunn av uklarheter mellom selve lovteksten sett i sammenheng med enkelte uttalelser i lovens forarbeider. Siden dialogen rundt dette har pågått i over ett år, men «endelig» konklusjon fra departementet først kom pr. 31. mars i år, så har HRS inntil da vært nødt til å avvente hvordan vi skal innrette oss i forhold åpenhetslovens krav.
Vår redegjørelse for 2022, som i henhold til loven skal publiseres innen 30. juni, vil derfor ikke inneholde noe mer enn forklaringen angitt overfor, supplert med at konsernstyret pr. 14. juni har vedtatt en overordnet felles konsernpolicy om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Arbeidet med risikobaserte aktsomhetsvurderinger av våre leverandører og samarbeidspartnere er et pågående arbeid som først vil kunne redegjøres for nærmere pr. neste års rapporteringsfrist.
.
