Samfunnet rundt oss – og flere av våre eierkommuner – står i en svært krevende økonomisk situasjon. Mange familier og enkeltpersoner går en vanskelig jul i møte. På bakgrunn av dette har HRS valgt å droppe fysiske julegaver til egne ansatte i år, og heller gi en samlet gave til organisasjoner som møter mennesker der behovene er størst.
– Vi er en del av lokalsamfunnet, og vi ønsker å bidra der det virkelig monner. Når mange kjenner på økonomisk usikkerhet og utenforskap, føles det riktig å støtte aktører som jobber tett på mennesker som trenger det mest – særlig i en høytid som kan være ekstra sårbar, sier Eirik Johansen, administrerende direktør i HRS.
Disse får støtte:
I år gir HRS:
10 000 kroner til Frelsesarmeen/Julegryta i Narvik
10 000 kroner til Frelsesarmeen/Julegryta i Harstad
6 000 kroner til Exit Narvik avd. Narborg, en brukerorganisasjon på rusfeltet
6 000 kroner til Blåhuset i Harstad, et lavterskeltilbud og viktig møtepunkt for mennesker som strever med rus og psykisk helse
Frelsesarmeen gjør hvert år en stor innsats gjennom Julegryta for å gi støtte til familier som sliter økonomisk, mens Exit Narvik og Blåhuset tilbyr fellesskap, oppfølging og trygghet for mennesker i sårbare livssituasjoner – også i høytidene.
– Vi vet at disse organisasjonene gjør en uvurderlig jobb, og vi er glade for å kunne bidra til at flere får en litt tryggere og varmere jul. Dette er vår måte å vise samfunnsansvar på, og å bruke ressursene våre der behovet kanskje er aller størst akkurat nå, sier Johansen.
Takknemlige mottakere
Blåhuset uttrykker stor takknemlighet for gaven, og forteller at støtten vil gjøre en merkbar forskjell utover selve juletiden.
– Januar er en måned hvor det ofte er langt færre donasjoner enn i desember. Med denne støtten kan vi fortsette å lage varm mat og tilby et viktig samlingspunkt for brukerne våre. Gaven gjør at januar ser litt lysere ut for mange, sier Blåhuset.
Blåhuset, Harstad
Frelsesarmeen understreker at behovet er stort i år.
– Vi hjelper både familier og enslige i Harstad og Narvik, og hvert bidrag betyr mye. Mange lever under fattigdomsgrensen, og vi ser at rundt hver femte familie har behov for hjelp i julen. Med støtte som dette kan vi dele ut gavekort på matbutikker, slik at de som trenger det kan handle inn mat på en verdig måte, sier Frelsesarmeen.
Frelsesarmeen, Harstad
Frelsesarmeen, Narvik
Også Exit Narvik uttrykte stor takknemlighet for støtten, og understreket hvor viktig bidraget er for deres arbeid:
– Vi er utrolig takknemlige for gaven fra HRS. Den kommer svært godt med, og betyr mye for oss og brukerne våre. Pengene vil gå til aktiviteter og hyggelige tiltak som skaper fellesskap og litt lys i hverdagen.
Exit, Narvik
HRS håper at årets gave kan bidra både praktisk og symbolsk.
– Vi vet at disse organisasjonene gjør en uvurderlig jobb, og vi er glade for å kunne bidra til at flere får en litt tryggere og varmere jul. Dette er vår måte å vise samfunnsansvar på, og å bruke ressursene våre der behovet kanskje er aller størst akkurat nå, avslutter Johansen.
Rollen er sentral i selskapet og fungerer som en stedlig nøkkelfunksjon for aktiviteten i Harstad (Stangnes), samt for koordinering mot hovedanlegget i Narvik (Djupvik).
Du vil ha tett dialog og samhandling med salg/marked, kundeservice, produksjon og øvrige interne avdelinger for å sikre god vareflyt og effektive prosesser gjennom sømløst, tverrfaglig samarbeid.
Stillingen krever god systemforståelse og evne til effektiv bruk av digitale verktøy og styringssystemer, for å sikre kostnadseffektiv oppdragsutførelse og korrekt datagrunnlag.
Rollen vil også være et sentralt kontaktpunkt for egne sjåfører og eksterne transportører tilknyttet avdelingen i Harstad.
Ansvar og arbeidsoppgaver
Som logistikk-konsulent vil dine viktigste ansvarsområder være:
Planlegging og koordinering av daglige logistikkoppdrag
Daglig kontakt og kommunikasjon med sjåfører
Sikre etterlevelse av gjeldende regelverk, rutiner og kundeavtaler
Påse at kjøretøy og øvrig driftsmateriell benyttes og vedlikeholdes i henhold til gjeldende krav
Bidra til og følge opp operasjonelle, tekniske og digitale forbedringstiltak
Kvalifikasjonskrav og personlige egenskaper
Vi ser etter deg som har:
Relevant utdanning innen logistikk, transport eller tilsvarende. Lang og relevant erfaring kan kompensere for formell utdanning
God faglig forståelse for logistikk og transport, gjerne med kjennskap til tyngre kjøretøy
Gode ferdigheter i bruk av IKT og digitale styringssystemer
God skriftlig og muntlig fremstillingsevne, samt gode samhandlings- og relasjonsegenskaper
Det er en fordel med kjennskap til HMS-arbeid og ISO-standarder.
Personlige egenskaper og egnethet for stillingen vil bli vektlagt.
Yngre og nyutdannede kandidater oppfordres til å søke.
Vi bygger nå en helt ny og moderne miljøstasjon på Djupvik, med planlagt ferdigstillelse våren 2026. I den forbindelse trenger vi flere dyktige og hyggelige kollegaer som ønsker å bli en del av laget vårt.
ANSVAR OG ARBEIDSOPPGAVER
Hovedarbeidsoppgavene vil være drift av miljøstasjonen (kundemottaket) ved Djupvik miljøpark, herunder kundeveiledning, mottakskontroll og håndtering av grovavfall, farlig avfall mv. for videre behandling.
1 av stillingene er tiltenkt lager- og materiellansvar for avfallsbeholdere (hovedlager). Stillingen(e) vil også kunne inngå i en rulleringsordning for drift av miljøstasjoner bestemte ukedager. For rette kandidater vil det være mulighet for å kunne hjelpe til på renovasjonsbil i vintersesong.
De viktigste ansvars- og arbeidsoppgaver vil være:
Hjelpe og veilede kunder med riktig sortering og god sorteringskvalitet
Besvare spørsmål, forklare/informere/rettlede, oppsøke og bistå kundene ved behov
Sørge for trygg og smidig trafikkflyt og riktig kvalitets- og mengdekontroll
Systemansvar for vekt- og betalingsterminaler
Mottak, deklarering og håndtering av farlig avfall (etter særskilt kurs/opplæring)
Oppfølging av HMS-, kvalitets- og miljøprosedyrer, avvikshåndtering
Rydding, vedlikehold og tilstøtende oppgaver innenfor arbeidsområdet
KVALIFIKASJONSKRAV OG EGENSKAPER
Erfaring med kundebehandling vil være en fordel
Truck og/eller maskinførerbevis (hjullaster) er ikke et krav, men ønskelig
Vi vil vektlegge søkere med følgende personlige egenskaper:
God serviceinnstilling
Liker å snakke med folk og bidra til å finne gode løsninger
Trives med mye aktivitet og klarer å ta raske løsningsorienterte avgjørelser
SPØRSMÅL OM STILLINGEN KAN RETTES TIL
Driftsleder: Hans Kristian Dølvik Olsen
Telefon: 461 15 159
E-post: hans.olsen@hrs.no
SØKNAD
Søknad merket «Kundeveileder Narvik», inkludert CV, kopi av vitnemål/attester og dokumentasjon av sertifikater, sendes elektronisk til rekruttering@hrs.no
Innsamlingen foregår pr. i dag med enmannsbetjente sidelastere med to kammer og
baklaster (komprimatorbil) med hjelpemann. Den som tilsettes som skal kunne kjøre begge typer kjøretøy. Opplæring vil bli gitt etter behov.
Sørge for effektiv, miljøvennlig, servicevennlig og trygg innsamling
Planlegging av kjøreruter, med digitale hjelpesystemer og sammen med sjåførgruppa
Fokus og oppfølging av HMS-, kvalitets- og miljøprosedyrer, avvikshåndtering
Daglig ettersyn, vedlikehold og renhold av renovasjonsbiler, utstyr og materiell
KVALIFIKASJONSKRAV OG EGENSKAPER
Førerkort klasse C med yrkessjåførbevis (YSK).
Relevant erfaring fra sjåføryrket og med håndtering av tunge kjøretøy
Yrkesutdanning/fagbrev eller andre relevante kurs/sertifikater vil være en fordel
Kjennskap til avfallsbransjen eller tilsvarende virksomheter vil være en fordel
Vi søker en selvstendig og dyktig yrkessjåfør som skal forsterke vårt fagmiljø innen logistikk.
Hovedarbeidsoppgavene vil være innsamling av avfall hos næringskunder med bruk av komprimatorbil (baklaster) og/eller lift-bil. Oppdragene utføres ved beholdertømming og ved utplassering og innhenting av container-materiell for oppsamling av næringsavfall.
Oppmøtested er ved Djupvik Miljøpark (Narvik).
Arbeidsoppgavene vil kunne endres og tilpasses etter behov og kapasitet. Den som tilsettes inngår i logistikkavdelingen og skal derfor kunne kjøre flere ulike typer renovasjonsbiler (krok-løft, kranbil) for andre typer transportoppdrag. Opplæring vil bli gitt etter behov.
Sørge for effektiv innsamling og trygg utførsel av tjenesteleveranser i henhold til etablerte kundeavtaler og tildelte kjøreordrer/oppdrag
Bruk av digitale ordre- og styringssystemer, planlegging av kjøreruter
Service, kundekontakt og kundeveiledning
Fokus og oppfølging av HMS-, kvalitets- og miljøprosedyrer, avvikshåndtering
Daglig ettersyn, vedlikehold og renhold av renovasjonsbiler, utstyr og materiell
KVALIFIKASJONSKRAV OG EGENSKAPER
Førerkort klasse C med yrkessjåførbevis (YSK). Ønskelig med klasse CE.
Relevant erfaring fra sjåføryrket og med håndtering av tunge kjøretøy
Relevant yrkesutdanning (fagbrev) eller andre relevante kurs/sertifikater
vil være en fordel
Kjennskap til avfalls- og anleggsbransjen vil være en fordel
I løpet av de siste to årene har Trygve rukket å være både kokkeelev og folkehøgskolestudent. Men det var gjennom sommerjobb hos HRS at brikkene falt på plass.
Fra kokk til gjenvinning
– Kokkefaget var ikke helt min smak. Her oppe trivdes jeg så godt i sommerjobben at jeg bestemte meg for å sjekke om det var mulig å få seg lærlingeplass, forteller han..
Trygve er fra Narvik og kjente allerede godt til miljøstasjonen på Djupvik. Likevel ble han overrasket over hvor variert arbeidsdagen faktisk var, og hvor viktig jobben er for lokalsamfunnet.
– Du møter mye folk og kunder. Det verste jeg vet er å sitte i ro, så det passer meg perfekt å være ute, hjelpe folk og bruke kroppen. Mange trenger hjelp men tør kanskje ikke spørre. Det er fint å kunne stille opp, sier han.
I dag er han den første i Narvik som følger det nye modulbaserte lærlingløpet i gjenvinningsfaget. Tidligere har ansatte tatt fagbrev som privatister etter mange år i jobb. Nå blir Trygve en av de første som går opp til fagprøve gjennom det ordinære lærlingløpet.
En jobb som aldri står stille
Arbeidsdagen starter tidlig.Trygve kommer på jobb, skifter, legger en plan med teamet og går ut litt før 08.00. Derfra er det alltid noe å gjøre: rydde, hjelpe kunder, sortere avfall, organisere stasjonen og lære nye oppgaver.
– Det er mye fysisk arbeid, og det passer meg veldig godt. En tidligere skade gjør at jeg må holde meg i aktivitet for å hindre at ryggen stivner. Jeg ser på mye av jobben som trening, smiler han.
Mesteparten av tiden jobber han på kundetorget, men etter hvert skal han også få ansvar på de mindre miljøstasjonene i distriktet som Kjøpsvik, Fornes, Gratangen, Moan på Evenes og Lavangen. Og snart står en av de viktigste delene av faget for tur.
– Jeg skal snart begynne med farlig avfall. Det er en stor del av gjenvinningsfaget og krever mye opplæring. Det gleder jeg meg til, sier han.
I tillegg har han et stort mål om å ta maskinførerbevis slik at han kan kjøre hjullaster og andre maskiner ute på stasjonen.
– Akkurat det er jeg veldig klar for!
– Lærlinger er helt avgjørende
For daglig leder i HRS Husholdning, Tore Nysæter, er det ingen tvil om at Trygve og andre lærlinger er viktige for framtida.
– Det er en av de beste måtene å rekruttere fagfolk på, sier han.
– Vi har rundt 130 ansatte i konsernet. En bedrift av den størrelsen bør alltid ha lærlinger. Det handler om rekruttering, men også om samfunnsansvar. Vi må ta vår del av jobben med å hjelpe unge inn i arbeidslivet.
HRS har i mange år hatt ansatte som har tatt fagbrev som privatister etter lang erfaring. Nå åpner modulbasert opplæring og nye rettigheter døren for flere som Trygve.
– Det gjør det enklere både for unge og voksne som vil bygge kompetanse. Når vi tar inn lærlinger, er målet at de skal få fast jobb. Består du fagprøven og trives her, så er sjansen veldig god, sier Tore.
Faget som mange ikke kjenner
Gjenvinningsfaget er relativt nytt, og mange har fortsatt et bilde av at jobben handler om søppel og skitne arbeidsforhold. Tore mener den oppfatningen er i ferd med å endre seg, men at det fremdeles henger igjen litt gamle fordommer.
– Jeg tror mange fortsatt ser for seg at man står på dungen. Det stemmer ikke. Faget blir mer spesialisert, mer teknologisk og mer samfunnskritisk for hvert år, sier han.
Han minner om at uten avfallshåndtering stopper samfunnet raskt opp.
– Vi merket det veldig under covid. Hvis avfallstjenesten stopper, stopper alt annet også. Det handler om miljø, ressursbruk og å hindre forurensning. Det handler også stadig mer om å få tak i viktige materialer som må sirkuleres, ikke produseres på nytt.
Og kravene øker.
– Jobben blir mer digital, og vi må dokumentere mer enn før. Det krever folk som både kan faget og teknologien som styrer det. Derfor trenger vi fagfolk, sier han.
Nytt anlegg skal gi tryggere og bedre arbeidsdag
Ifølge Tore har stasjonen på Djupvik vært svært værutsatt. De siste to vintrene måtte de holde stengt opptil ti dager på grunn av sterk vind.
– Det har vært situasjoner der vi ikke kan ta imot kunder fordi det rett og slett er for farlig, sier han.
Men nå bygges det nytt anlegg.
– Det kommer til å bli en helt annen arbeidshverdag. Vi får tak over hodet og vegger som skjermer for vind. Det betyr også at de ansatte får en mer tydelig rolle som kundeveiledere. De skal ikke slite seg ut på å tømme hver eneste henger, men veilede kundene, forklare hva som skjer med avfallet og hvorfor det er viktig å sortere riktig.
Han kaller det «folkeopplysning i praksis».
Et miljø der alle hjelper alle
For Trygve betyr arbeidsmiljøet mye. Han beskriver kollegene som sammensveiset og humoristiske, og sier det er lett å føle seg inkludert.
– Vi har det veldig sosialt. Det blir mye latter og god stemning.
HRS arrangerer også felles sosiale samlinger. På Djupvik sparer gjengen penger til turer, og hele avdelingen har jevnlige samlinger med pizza eller bowling. Lærlingene har i tillegg dedikerte veiledere som følger dem gjennom hele lærlingløpet.
– De sier selv at de har et godt miljø og at alle hjelper hverandre. Ingen skal stå alene og streve, sier Tore.
Hva som skal til for å bli lærling
– Du må tåle fysisk arbeid, være lærevillig og være stolt av jobben, sier Tore.
– Og så må du like folk. Det er folkene våre på kundetorget som er ansiktet utad. Det er dem som er HRS for folk flest.
Han har et tydelig råd til både unge folk og deres foreldre:
– Dette er et yrke som garantert ikke forsvinner. Kravene blir større, behovene øker, og vi kommer til å trenge dyktige fagfolk i mange år. Her blir du ikke erstattet av kunstig intelligens, men du må nok lære deg å bruke den.
Klar anbefaling
Trygve er ikke i tvil om valget sitt.
– Jeg vil anbefale faget og yrket sterkt. Du får god opplæring, du jobber mye ute, og du får brukt kroppen. Jeg stortrives!
Han ser fram mot fagprøven og veien videre.
– Målet mitt er å bli ferdig som gjenvinningsoperatør og fortsette her. Jeg liker å være i aktivitet, jeg liker folk, og jeg liker at jobben betyr noe. Dette er jobben jeg vil ha.
10 gode grunner til å velge gjenvinningsfaget
Du gjør en jobb som betyr noe
Du er med på å hindre forurensning, sikre miljøet og sørge for at viktige materialer blir brukt på nytt.
Yrket er fremtidssikkert
Samfunnet vil alltid trenge fagfolk som kan håndtere avfall og ressursene våre. Behovet øker år for år.
Variert arbeidshverdag
Du jobber både med mennesker, maskiner, sortering og logistikk. Ingen dager er like.
Du får brukt kroppen
For deg som ikke liker kontorjobb og trives ute i aktivitet, er dette midt i blinken.
Du lærer moderne teknologi
Digital registrering, rapportering, maskiner og nye verktøy er en naturlig del av jobben.
Gode jobbmuligheter etter fagbrev
Gjenvinningsoperatører er ettertraktet. Mange får fast jobb på lærlingplassen.
Arbeid både i by og distrikt
Gjenvinningsstasjoner og miljøanlegg finnes overalt. Du kan jobbe nær hjemstedet eller andre steder i landet.
Tydelig karrierevei
Du kan videreutdanne deg i logistikk, maskinføring, kundebehandling, HMS og drift.
Sosial og utadvendt arbeidshverdag
Du møter folk hele tiden, hjelper kunder og jobber i team med godt samhold.
Du blir en viktig del av sirkulærøkonomien
Gjenvinningsfaget er en nøkkel i den grønne omstillingen. Du bidrar til en smartere og mer bærekraftig framtid.
Selv om det er jul i hus, og du har mer enn nok med pakker, dekorasjoner, familiebesøk, matlaging og alt som hører til, kan det lønne seg å også vie avfallet en liten tanke.
– Avfall og kildesortering er kanskje ikke det artigste vi har å tenke på i jula, men det er allikevel viktig, sier Tonje Thune, kommunikasjonssjef i HRS.
Store mengder gavepapir
På selve julekvelden vil mange hjem sitte igjen med en hel del gavepapir og kartong etter pakkeåpningen.
– Gavepapir skal i utgangspunktet sorteres som restavfall, men i jula anbefaler jeg folk å heller samle alt papiret i en blank sekk, og levere den på nærmeste miljøstasjon i romjula, sier Tonje.
– Da unngår man nemlig at restavfallsbeholderen blir unødvendig full.
Pakk julepapiret i en gjennomsiktig sekk og lever det til nærmeste miljøstasjon.
Forskyving i tømmedag
I jula blir det på grunn av helligdagene en liten forskyvning i tømmedagene, og folk kan derfor oppleve at beholderne blir litt fullere enn normalt.
– Og da er det veldig greit å unngå å fylle hele beholderen med gavepapir i tillegg, råder Tonje.
Den beste måten å holde oversikt over avfallstømming i jula er via appen «Min Renovasjon».
– Dersom man ikke ønsker å bruke appen, kan man også se tømmekalenderen på nettsidene våre, sier Tonje.
HRS vil ha folk på jobb i jula for å svare på servicetelefonen, dersom det skulle være noe som dukker opp.
– Men det meste av informasjon skal man kunne finne på nettsiden vår, sier Tonje.
Våre dyktige ansatte står klare til å ta dere i på Djupvik og Stangnes i romjulen.
Hvor skal batteriene?
I tillegg til gavepapir, brukes det mye batterier i jula – enten det er til batteridrevne stearinlys, podens nye fjernstyrte bil eller hodelykta du bruker ute på juletur.
– Batterier går det mye av i desember, og da er det veldig viktig å huske på at disse ALDRI skal kastes i restavfallet, eller i noen av de andre beholderne du har hjemme. Batterier skal leveres til nærmeste miljøstasjon eller butikk som selger batterier, understreker Tonje.
– Feilsorterte batterier kan forårsake brann. Vi har faktisk hatt flere store branner på anleggene våre som har vært forårsaket av feilkastede batterier. Vær nøye med sorteringen!
Ubrukt fyrverkeri
Mot slutten av året vil en del også gå til innkjøp av raketter og stjerneskudd.
– Brukte raketter og stjerneskudd skal sorteres som restavfall, sier Tonje.
Dersom du har ubrukte raketter du vil kvitte deg med, må de leveres tilbake der du kjøpte dem.
– Vi tar dessverre ikke imot ubrukte raketter på våre miljøstasjoner.
Matfett
I juledagene fylles mange kjøkken av duften fra god – og gjerne fet julemat. Har du matfett igjen i panna eller ovnsforma etter kokkeleringen er det greit å huske på at det ikke skal helles i rørene i vasken.
– Da kan du heller la fettet stivne i forma eller panna, før du tørker det ut med litt tørkepapir. Er det snakk om større mengder olje, for eksempel etter fritering, kan du helle det på flaske og levere det på miljøstasjonen, råder Tonje.
– Dynamisk innsamling betyr at vi henter avfall når oppsamlingsenhetene faktisk er fulle, og ikke etter en fast kalender. Sensorene måler fyllingsgraden og varsler systemene våre når det er behov for innhenting, forklarer Oda Jentoft, logistikkonsulent i HRS Husholdning.
Sensorene, som kalles nivåmålere, måler hvor fulle oppsamlingsenhetene er og gir automatisk beskjed til HRS sine systemer når det er tid for tømming.
Logistikkavdelingen har siden 2023 analysert data fra sensorene og brukt innsikten til å forbedre både ruteplanlegging og ressursbruk. Dette gir bedre kontroll og evne til å reagere raskt ved uforutsette behov, forteller Christian Knaak-Gibbe, logistikksjef i HRS Husholdning.
– Før kjørte vi tømming annenhver uke på faste datoer uavhengig av behov. Var det halvfullt så tømte vi, sier Gibbe.
Miljø, kvalitet og fremtidsrettet drift
Overgangen til dynamisk innsamling handler om mer enn bare effektiv logistikk.
– Ved å hente først når det er behov, unngår vi unødvendig kjøring. Det gir lavere klimaavtrykk og mer målrettet ressursbruk. Samtidig sikrer vi at oppsamlingsengetene har kapasitet når innbyggerne trenger å levere avfall, og vi unngår forsøpling ved siden av beholderne, sier Gibbe.
Systemet bidrar til at avfallsressursene håndteres på en mer bærekraftig måte, og for abonnentene blir det ingen praktiske endringer i hvordan avfallet sorteres eller leveres.
– Folk skal ikke merke selve endringen. Vi har ikke fått så mye tilbakemeldinger så langt, og det ser vi som et kvalitetstegn. Når ting fungerer, blir det ofte stille, sier Gibbe.
Det er fortsatt viktig at avfallet sorteres godt, både for miljøets skyld og for å opprettholde en effektiv drift.
En viktig målsetting med den nye teknologien er å holde renovasjonsgebyrene stabile.
– Vi har et ansvar og er pliktig til å jobbe kostnadseffektivt, det er viktig. Vi skal holde gebyrene lavest mulig og med dette tiltaket går besparelsen rett til abonnenten, sier Gibbe.
Dette er særlig viktig i lys av stadig strengere krav til sortering fra myndighetene.
Tilpasset både by og distrikt – for hele regionens beste
Løsningen er tilpasset både urbane områder og distriktene. Fleksibilitet i innsamlingen er avgjørende når man håndterer ulike typer avfallspunkt, sesongvariasjoner og geografiske forhold.
HRS er eid av åtte kommuner i regionen, og dette ses som et felles løft for hele området. Erfaringer og data fra de ulike kommunene brukes på tvers, til det beste for alle innbyggerne.
FULL OVERSIKT: fra skjermen på kontoret kan logisitikkonsulent Oda Jentoft i HRS følge med på fyllingsgraden på avfallspunktene i sanntid. Foto: Eivind Biering-Strand
Veletablert system
Dynamisk innsamling er ikke nytt i Norge. Flere kommuner bruker systemet med stor suksess, blant annet BIR i Bergen.
– Det brukes av mange kommuner og vi ser at flere i nord også velger samme system som oss, sier Gibbe.
Første steg i en større utvikling
Dette er starten på en større digitalisering og modernisering av avfallshåndteringen.
HRS Husholdning vurderer kontinuerlig nye løsninger og teknologier, som RFID på beholdere og «Pay as you throw». Samtidig ønsker selskapet en løpende dialog med innbyggerne, for å sikre god kvalitet, tillit og videre utvikling.
– Vi skal levere en bærekraftig renovasjonsløsning. Vi skal hente der det trengs, bruke ressursene smart og sørge for at alle områder holdes rene, avslutter Gibbe.