Tømming av dunker – ny avfallsløsning

Har du fått dunkene til den nye avfallsløsningen og lurer på hvordan tømmedagene blir framover?

Tømmekalender

Ordningen starter for fullt fra 1. januar 2020. Har du fått dunker, kan du begynne å bruke nå. Men nye tømmekalendere vil ikke komme før 1. januar 2020.

For de husstander som får første tømming i desember, vil få en egen SMS om dette.

Vil du dele dunk med naboen?
Les hvordan du går fram på denne siden: Slik deler du dunk med naboen

Skal avfallet ligge løst?

Slik skal avfallet sorteres i dunkene:

  • Papir og drikkekartong – legges løst (ikke i pose) i dunk med blått lokk.
  • Glass – og metallemballasje – legges løst (ikke i pose) i dunk med oransje lokk
  • Matavfall – legges i nedbrytbare bioposer i dunk med brunt lokk
  • Restavfall – legges i plastposer i dunk med mørkt grått lokk
  • Plastemballasje – legges i plastposer i dunk med lyst grått lokk

Tips til poser: Flere av de store kjedene som feks Clas Ohlson, Biltema, Rusta ol., selger poser av resirkulert plast. Ofte har de også 3 for 2-kampanjer på disse posene. Og posene er sterke nok til å takle både restavfall og plastemballasje.

Bruk refleks i høstmørket

Vi møtte 43 år gamle Tore André Lie på en cafe i Narvik. De siste to ukene har han delt ut nesten 120 reflekser til både store og små i Narvik. Tanken startet for rundt to uker siden.

-Jeg kjørte ut for å hente meg noe mat, og var obs på at det var mange som var ute i høstmørket uten reflekser. Så å si usynlige for bilister. At flere burde begynne å bruke refleks slo meg. Og da startet også tanken om at her er det noe jeg kan bidra med, sier Lie.

Bekymret for seg selv og andre

Er det noe Tore ikke vil, så er det å havne i en ulykke fordi han ikke har sett en person som går i høstmørket uten refleks.

-Jeg har tidligere hatt noen ekstra reflekser i døra, slik at jeg har kunnet dele ut til de som ikke har. Men dette kunne utvikles.

En venninne ga han 70 reflekser fra sin arbeidsplass. Deretter la han ut en melding på facebook hvor han spurte om noen hadde reflekser han kunne dele ut.

Bruk refleks! Det er klar oppfordring fra Tore Lie og Rolf Nilsen (HRS). Har du ikke refleks, ta kontakt med Tore om du ser han i Narvik sentrum.

Rolf Nilsen i HRS Miljø så oppfordringen og reagerte med en gang.

-Selvsagt er dette noe vi i HRS ønsker å kunne bidra med, sier Nilsen og skryter av initiativet til Lie. Nilsen har funnet fram både reflekser til å ha på armen, men også refleksvester for barn som han leverer til det gode formålet.

-Å ikke se myke trafikanter i tide, er nok enhver sjåførs verste mareritt. Det å kunne bidra til å sette ekstra fokus på viktigheten av å bruke refleks, er absolutt noe vi i HRS støtter. Vi har mange sjåfører på veien og tar trafikksikkerhet for oss og våre medtrafikanter på stort alvor, sier Nilsen.

Overraskende god tilbakemelding

Selv om kampanjen hans nettopp har startet, har den gått veldig bra så langt.

– Ser jeg noen som ikke har refleks, spør jeg de om jeg kan få lov til å gi de en refleks. Og de aller fleste har vært veldig glad for at jeg har spurt, sier han.

Han forteller at det kun er noen få som har sagt nei, og kommet med en slengkommentar. De aller fleste har takket ja til refleks fordi den de har ligger i vinterjakka – som de ennå ikke har tatt i bruk ennå.

-Vi er i en slags mellomfase nå, mellom høst og vinter. Og jeg skjønner at folk glemmer av refleksen, men kanskje derfor er det så viktig å minne folk på om å bruke den nå, sier han og legger til:

-Har du ikke refleks og ser meg i Narvik. Så er det bare komme bort til meg, så har jeg alltid en ekstra refleks du kan få, sier han.

Slikt blir glassavfallet ditt ny råvare

Gamle flasker fra hele Norge samles i Limmared i Sverige eller på andre glassverk i Europa, hvor de smeltes om til nye råvarer. Cathrine Wallenius Abramowski fikk følge glassemballasjens reise fra avfall til ny råvare.

– Jeg tror nok jeg er ganske gjennomsnittlig når det kommer til å sortere avfallet mitt, sier Cathrine Wallenius Abramowski.

Hun bor alene i en 2-romsleilighet i Ekebergåsen i Oslo. Hun sorterer avfallet sitt og gjør en innsats for at mindre gjenbrukbart materiale skal gå i restavfallet. Hun skyller flasker, bokser og plast, slik det skal gjøres. Men vet Cathrine hva som skjer med avfallet hennes etter at hun leverer det?

Reisen til returpunktet

Cathrine på vei til returpunktet med glass- og metallemballasje.
Foto: Jonny Vaet Nordskog

Cathrine viser oss hvor hun oppbevarer glassemballasjen. I likhet med mange andre nordmenn har hun ikke gode rutiner for dette, og glasset ender opp i boden.

– Det tar gjerne et par uker før jeg greier å karre meg ned til returpunktet, forteller hun.

En undersøkelse, gjennomført av YouGov for Sirkel, viser at det er de yngste som er dårligst til å kildesortere glass. Av de mellom 18 og 29 er det så mange som 1 av 4 som svært sjeldent sørger for at glasset finner veien til gjenvinning.

Cathrine er derfor ikke alene om å slurve litt med gjenvinningen en gang iblant. Dårlig kjennskap til returordningene og en dose latskap peker hun på som en mulig årsak.

– Jeg tror at mange innerst inne vet at kildesortering er viktig for miljøet, men kanskje man nedprioriterer det litt i hverdagen? Det er i hvert fall altfor dårlig, innrømmer Cathrine.

– Vi må bli flinkere til å sortere

Fra Cathrines leilighet i Oslo er det rundt en times kjøretur til anlegget på Onsøy.

– Jeg vet ikke helt hva jeg kan forvente meg. Man tenker jo sjelden over hva som skjer med avfallet etter at man leverer det, forteller Cathrine da vi kjører mot Onsøy.

– Jeg lurer nok mest på hvor store mengder avfall de håndterer og hvordan de håndterer det. Jeg opplever ikke at det er allmennkunnskap, legger hun til.

Noe av det første som møter henne inne på anlegget er den enorme ansamlingen av avfall som kommer til Onsøy hver eneste dag. Sammen med glass og metall kan man skimte tørkestativer, bilfelger og dessverre også en del restavfall og mat. 

– Det er helt utrolig hva man kan få seg til å kaste i et returpunkt for glass og metall, sier en måpende Cathrine over synet som møter henne.

– Det første som slår meg er at vi må bli flinkere, konkluderer hun.

Fra de store avfallshaugene kjøres avfallet videre inn på et rullebånd hvor magneter, mennesker og sensorer sorterer ut avfallet slik at glasset ender opp i egne hauger, som senere blir til nytt glass eller byggematerialet Glasopor.

Vi har alle et ansvar

Cathrine stopper opp ved en av sorteringsstasjonene på Onsøy. Her står det en mann og sorterer ut gjenstander som ikke hører hjemme blant glasset.

– Det er tragisk at noen må gjøre denne jobben, bare fordi vi slurver når vi sorterer avfallet vårt, sier en oppgitt Cathrine.

Maskinene på anlegget er gode til å sortere, men så lenge ting som absolutt ikke hører hjemme i glass- og metallemballasjen havner på anlegget må de ha disse manuelle stasjonene. Om uvelkomne gjenstander sniker seg med for langt inn i kretsløpet betyr det at maskinene må stenges ned, for så å feilsøkes for å finne feilen.

– Jeg blir mer bevisst på mitt eget ansvar. Ja, de har gode sorteringsmekanismer, men det jeg gjør i sorteringsprosessen har faktisk en betydning, konkluderer Cathrine.

Fra anlegget i Onsøy sendes en stor del av glasset videre ut i verden for å bli nye flasker eller glass. Cathrines ferd går også videre til et av disse anleggene.

Fra søppel til ny råvare

Sirkel leverer cirka 30.000 tonn glass til ulike glassverk hvert eneste år. Et av glassverkene som mottar råmateriale er Limmared glasbruk i Sverige.

Det eksisterer ikke lenger egne glassverk i Norge. Derfor blir råstoffet fra Sirkels anlegg sendt videre til Danmark, Nederland og andre steder i Europa. Her blir det brukte glasset smeltet om og omgjort til nye produkter. Produksjonen av nytt materiale slutter glassets sirkel.

– En stor prosentdel av glasset vi produserer kommer fra brukt emballasje, forteller Fredrik Källqvist, som er utviklingssjef på Limmared. Totalt mottok det svenske anlegget 117.105 tonn glasskår og smeltet om 195.440 tonn glass i 2018.

– Glasskårene blandes med sand, soda og kalk for så å kjøres gjennom en smelteovn. Fra ovnen kommer smeltet glass som blir matet inn i en glassmaskin. Ut av glassmaskinen kommer nye flasker, som blir kjørt videre inn i en kullovn. Til slutt blir flaskene overflatebehandlet, forteller Källquist.

På rullebåndet kommer de nysmeltede flaskene innover i glassverket.

Han beskriver selve formingsprosessen av flaskene som den mest kompliserte på anlegget.

– Steget hvor vi går fra smeltet glass til produkt er det mest kompliserte fordi prosessen inneholder svært mange elementer. Temperatur og timing er for eksempel svært viktig i denne delen av prosessen. Det er i denne delen av produksjonen selve grunnlaget for produktiviteten legges.

Fra glass er du kommet, til glass skal du bli

– Når man ser flaskene få nytt liv forstår man mer om hvordan verdikretsløpet faktisk henger sammen, sier Cathrine.

Hun får omvisning på Limmared av utviklingssjef Källqvist. Han forteller ivrig om hvordan glassproduksjonen på verket fullbyrder glasskretsløpet.

– Verket står aldri stille. Det er drift her 24 timer i døgnet 365 dager i året. Vi produserer rundt 1,5 millioner flasker og bokser hver dag, sier han til Cathrine i det vi entrer fabrikken.

– Det oppleves for meg som helt syke mengder, men jeg ser jo på maskinene her at det går veldig raskt, sier Cathrine. Det kan være en komplisert prosess å lage glass. En viktig del av prosessen er at glasset oppnår riktig temperatur før det støpes.

Tilbake på kjøkkenet ser Cathrine nå at det nytter å sortere ut all glass- og metallemballajse. Foto: Jonny Vaet Nordskog

På flere rullebånd farer de nysmeltede flaskene innover i glassverket. En vanlig grønn flaske inneholder i gjennomsnitt 80 prosent resirkulert glass. Ulike kvalitetsmekanismer, som blant annet gjennomlysning, sikrer at glasset holder den kvaliteten det skal ha. Deretter havner flaskene i et av anleggets fem enorme lagerlokaler før de sendes videre ut i verden.

– Jeg syns det er tilfredsstillende å se at gjenvinning faktisk fungerer og at så mye av glasset vi leverer til gjenvinning blir til noe nytt. Denne reisen har virkelig vist meg at gjenvinning fungerer, sier Cathrine og avslutter med det sin ferd inn i glassets verden.

Disse sekkene vil etter hvert forbys

Den siste tiden har vi fått en del spørsmål etter en pressemelding fra et annet renovasjonsselskap ble trykket i aviser i vår region. Her var det fokus på at renovasjonsselskapet ble å forby sine kunder i å bruke sorte avfallssekker.

Store avfallssekker

Vi har fått mange henvendelser hva dette betyr for våre kunder og besøkende.

Hos HRS har vi ikke lagt inn forbud mot sorte avfallssekker ennå, men oppfordret alle som skal levere avfall hos oss til å bruke gjennomsiktige avfallssekker. Kommer man med sorte avfallssekker, må kunden belage seg på å sprette opp disse og sortere innholdet på vårt kundetorg. Dette er for å sikre at man ikke blander forskjellig typer avfall, at det for eksempel ikke kommer elektriske produkter sammen med trevirke.

Hele avfallsbransjen i Norge kommer til å gå bort fra bruk av sorte avfallssekker, og her vil også HRS etterhvert forby bruk av sorte sekker.

Bruk av poser i egen avfallsdunk

Når det kommer til hvilke poser man bruker til restavfallet i egne dunker, kan man bruke de posene og fargene på poser man ønsker. Om man bruker rosa poser, blå, pose fra kiwi, rema eller spar, har ingenting å si for oss. Avfallet blir likevel hentet. Vi ønsker imidlertid ikke store avfallssekker i restavfallet. Dette fordi de store sekkene kan sette seg fast i dunken under tømming

uten at vi merker dette. Kunden vil da oppleve at dunken kan være halvfull selv etter tømming. Har du større mengder avfall i store sekker, kom gjerne innom oss med avfallet.

Har du spørsmål eller lurer på noe, så ta gjerne direkte kontakt med oss. Vi hjelper deg gjerne!

Tilbake til gode sorteringsvaner

Sommerferien er over for de fleste og det betyr tilbake til hverdagen – og de gode sorteringsrutinene.

Dette skjer med avfallet ditt

Du sorterer matavfall i bioposer, glass- og metallemballasje for seg, papir og kartong, bølgepapp for seg og restavfall. Noen sorterer også plastemballasje – og snart blir alle å sortere også dette. Men hva skjer egentlig med avfallet etter det er sortert?

Matavfall

Tidligere ble matavfall blandet sammen med restavfall for å selge et produkt med riktig fuktighet og beste brennverdi for vår underleverandør i Kiruna. Dette har vi imidlertid sluttet med.

Nå sender vi alt matavfall fra våre innbyggere til Vikan i Bodø. Her blir både gamle epleskrotter og fiskebein kompostert til god og næringsrik jord.

Husk derfor å ikke kaste plast eller annet i matavfallet. En tommelfingerregel for hva som kan kastes i matavfallet er; kan det spises, skal det sorteres som matavfall.

Papir og kartong

Alt av utsortert papir og kartong/pappemballasje (altså, alt utenom bølgepapp) sendes til gjenvinning i Trøndelag. Her blir papir og kartong/pappemballasje til ny papirmasse og etterhvert nye produkter.

Bølgepapp blir også sendt til gjenvinning i Trøndelag. Vi kan ikke sortere bølgepapp sammen med papir og kartong/pappemballasje, da bølgepapp krever en litt annerledes gjenvinningsprosess. Det er egne returpunkt for sortering av bølgepapp. Se gjerne sortere.no for å finne returpunktet nærmest deg.

Glass- og metallemballasje

Visste du at glass og metallemballasje kan gjenvinnes gang på gang på gang uten at det går ut over kvaliteten?

Glass- og metallemballasje er emballasje hvor det har vært mat i, for eksempel aluminiumsformer og- folie, leverposteibokser, glassflasker eller syltetøyglass.

Drikkeglass, annet glass og annet metall skal ikke sorteres som dette. Det kan sorteres på miljøstasjonen.

Vi sender glass- og metallemballasje til Fredrikstad. Her skilles glassemballasje for seg og metallemballasje for seg, og gjenvinnes til nye råmaterialer som kan bli nye produkter.

Plastemballasje

Høsten 2019 starter vi opp med utsortering av plastemballasje. I løpet av våren 2020 har alle våre innbyggere en egen dunk for utsortering av plastemballasje. Mer informasjon om den nye løsningen vil dukke opp i postkassa og på vår nettside i løpet av de nærmeste ukene.

Plastemballasje er den mye plasten som er rundt noe. For eksempel servelatpakken, ketchup-flaska eller emballasjen som en lekebil er pakket inn i. Lekebilen er imidlertid laget av hardplast og skal ikke sorteres som plastemballasje.

Plastemballasjen blir sendt til gjenvinning via Grønt Punkt. All plast blir gjenvunnet i Europa. Her blir plastemballasjen gjenvunnet til plastgranulat som er en råvare for de som produserer produkter av gjenvunnet plast.

Restavfall

Dette er det resterende avfallet som ikke kan sorteres som noe annet. Dette er også avfall som ikke blir gjenvunnet til nye produkter. Restavfall sendes til forbrenningsanlegget i Kiruna. Avfallet her brennes og sørger for at Kiruna har vannbåren varme i kommunen.

For å ta vare på mest mulig av våre ressurser, håper vi at alle våre innbyggere sorterer mest mulig ut av restavfallet. Sorterer du avfallet, sørger vi for at det forblir sortert og kan sende det til gjenvinning.

Tusen takk for at du bryr deg.

HRS Metallco Tromsø har åpent

Fredag ettermiddag brøt det ut brann på bilopphoggeriet til Atracco i Tromsø, som er vår (HRS Metallco) nærmeste nabo i Tromsø.

Det opplyses at grunnen til brannen skal ha vært en eksplosjon i en dieseldrevet høytrykksspyler.

Like etter klokken 19.00 på fredag var imidlertid brannen under kontroll.

Svein-Roar Myklevold, daglig leder i HRS Metallco, ønsker kunder velkommen innom HRS Metallco Tromsø etter storbrann på nabotomta.

Les mer om brannen på NRK sin side: Kontroll på Storbrann i Tromsø

HRS Metallco Tromsø har idag åpent som vanlig.

– Vi har vært heldige her. Det er noe aske og noe opprydning som må til på vårt område. I tillegg lukter det litt røyk inne på kontorlokalene, sier daglig leder i HRS Metallco, Svein-Roar Myklevold.

Opprydning ute og vasking av lokalet skal bli gjennomført.

-Men vi har åpent som vanlig og ønsker kunder velkomne innom, sier Svein-Roar.

Avfallsdunk med hvite larver

Slik hindrer du hvite larver i matavfallet

Når det er varmt i været, er det fort at det plutselig kan dukke opp uvelkomne leieboere i matavfallsdunken. Dette er hvite marker som blir til fluer. De er helt ufarlige, men det kan oppleves som ganske ekkelt når man oppdager det.

Rask økning

Avfallsdunk med hvite larver.
Å åpne dunken og finne hundrevis av leieboere, er ikke særlig hyggelig.

Ved 25 grader og 80% luftfuktighet i dunken utvikles flueegg til larver på bare 10 timer. En flue legger rundt 40 egg annenhver dag. Derfor kan det fort bli livlig i dunken din.

Fluene tiltrekkes lukt og fukt, og klarer man å hindre dette er mye gjort.

Vi har her noen tips til ting man kan gjøre selv.

  • La mest mulig veske renne av matavfallet  før du kaster det i matavfallsposen.
  • Ikke fyll opp matavfallsposen helt opp, slik at du klarer å lukke posen godt med dobbelknute.
  • Bruk gjerne to matavfallsposer om det er mye fuktighet i avfallet. Evt kan du pakke inn svært fuktig matavfall i papir før du kaster det (feks kjøkkenpapir).
  • Har du svært vått avfall, rekeskall eller fiskeslog, er en mulighet å legge dette i bioposer og oppbevare det i fryseren og kaste det ut i matavfallet før tømmedag.
  • Legg avispapir i bunnen av matavfallsdunken. Papiret vil suge opp eventuell fukt fra matavfallet.
  • Har du avfall som avgir mye lukt, som rekeskall, legg litt papir dynket med salmiakk i dunken. Dette skal hjelpe på å bekjempe lukt.
  • Ikke la lokket på dunken være lukket. Legg feks en trekloss eller liknende i åpningen, slik at fuktighet kommer ut av dunken. (Husk å fjerne klossen før tømming)
  • Tenk på plassering av dunken. Står den i stekende sol hele dagen? Har du en annen plass, med mer skygge, hvor dunken kan stå midlertidig? (Den må fortsatt rulles fram til vei til tømmedag.)

Har du fått larver i dunken?

Har du ikke mulighet til å vente etter tømmedag, er dette tips du kan gjøre for å begrense flere larver.

  • Ha papir med salmiakk i dunken.
  • Har du mulighet til å få tak i noe sagspon eller liknene som kan trekke til seg fuktighet, ha litt av det i dunken.
  • Har du mulighet til å flytte dunken til en plass hvor det er kjøligere/mer skygge? Feks bakside av hus.
  • Dersom det er mulig, åpne opp lokket – enten på gløtt eller helt, for å få ut fuktigheten av dunken.

Dersom du kan vente til etter tømmedag for å ta tak i dette:

  • Vask dunken med vann og salmiakk
  • Pass på at all lukt og fuktighet er ute av dunken

Årets strandriddere er kåret

Alle som deltok under årets strandryddeaksjon i perioden 29.april til 31.mai, og som registrerte dette i ryddeportalen.no, var automatisk med i trekningen om å bli årets Strandridder i sin kommune.

Som årets Strandridder får vinneren en diplom og 5.000 kroner. Dette er en liten påskjønnelse og takk for alle som er med i den nasjonale ryddedugnaden.

Det nytter å strandrydde

Å være med på strandrydding gjør en forskjell. I 2017 ryddet frivillige i Ofoten opp 20 tonn marint avfall fra fjæra. I 2018 ryddet frivillige i våre 11 kommuner i Ofoten og Sør-Troms 65 tonn marint avfall. Tallene for 2019 er dessverre ikke klare ennå, da det fortsatt er ryddegjenger ute og rydder.

Vi minner om at det fortsatt er mulig å rydde mer utilgjengelige steder også gjennom sommeren. Men da er det ennå viktigere at dere tar kontakt med HRS om plassering og sikring av strandryddeavfall.

Årets Strandridder 2019

TysfjordLions Club Kjøpsvik
BallangenEfjord Grendelag
NarvikEmmenes Barnehage
TjeldsundRamstad Båtforening
EvenesBergvikens Vel
GratangenMontessoriskolen Morgan
LavangenUL Fram
SkånlandUteskolen v/ Grov skole
HarstadMedkila Speidergruppe
KvæfjordFlesnes oppvekstsenter
IbestadSkog – og Breivoll Grendelag

Vinner av årets fotokonkurranse

Foto: Julie Lind-Jæger

I tillegg til årets Strandridder har vi også hatt en fotokonkurranse i forbindelse med strandryddeaksjonen. Vår jury har gått gjennom innsendte bilder og funnet årets vinnerbilde, innsendt av Julie Lind-Jæger.

Juryens begrunnelse: Til tross for dårlig vær, så går vi ut og rydder strendene våre! Det kommer fram i bildet her, og derfor bør det være årets vinnerbilde.

Vi takker alle som har deltatt i årets strandryddeaksjon og gra

Lørdagsåpent på Djupvik og Stangnes

Våren er her og for mange betyr det årets vårrydding i hjemmet.

I perioden 27.april til 28.september 2019 har vi lørdagsåpent fra klokken 10.00 – 14.00 på Djupvik og Stangnes Miljøpark.
Lørdagsåpnet kun er for våre private kunder, ikke næringskunder. 

Vi vet også at svært mange ønsker å ta turen innom oss når vi begynner med lørdagsåpent, så vi håper på forståelse for at det kan bli kø og ventetid på kundetorget.

Vi minner om at vi har langåpent:
Djupvik: mandag 07.30 – 20.00
Stangnes: mandag og torsdag: 10.00 -18.00

Slik kan du gjøre leveringen mer effektiv:

  • Sorter avfallet i store poser eller esker hjemme. Eks: elektrisk og elektronisk avfall i en boks/pose, jern og metall i en annen og så videre. På den måten slipper du å gå fram og tilbake. Det er også enklere for våre kundekonsulenter for å se hva som er gratis for deg å levere, og hva som skal føres opp på HRS-kortet ditt.
  • Se gjerne på oversiktskartene for Djupvik og Stangnes for å se hva du skal levere hvor på kundetorget. Dersom det er mulig, kan du pakke det som skal av først øverst/ytterst, og det som er sist på ruta nederst. På den måten slipper du å gå fram og tilbake eller kjøre rundt og rundt på kundetorget.
    Her er oversikten for Djupvik og her er oversikten for Stangnes
  • Husk HRS-kort. Når du kommer på kundetorget, vis kort og få en av våre kundekonsulenter til å registrere leveringen din. Har du brukt opp den inkluderte kvota di, kan du betale for levering via Vipps.

Velkommen til oss!

Blir ikke dunken din hentet?

Vi får jevnlig tilbakemeldinger om at noen ikke får tømt avfallsdunken på tømmedag. Vi har snakket med sjåførene og det er ofte at dunkene ikke er satt fram på riktig måte.

Hva betyr det for innbyggerne?

Det er viktig for oss at våre sjåfører utøver mest mulig service langs veien. Men de kjører lange ruter og må de ut å snu flere dunker på rutene, kan det bety at de må jobbe overtid. Skjer det ofte, må vi begynne å legge inn forventet overtid på rutene, som igjen betyr at vi må øke renovasjonsgebyret. Med litt hjelp fra innbyggere, så slipper vi det.

Hvorfor må det egentlig være 30 cm mellom dunkene når de hentes av sidelaster?

På de stedene vi kjører sidelaster (de stedene hvor dunkene skal settes med åpningen ut mot veien) ønsker vi at dunkene skal plasseres ut med minst 30 cm mellomrom. Dette er rett og slett for at armene på våre biler skal klare å ta tak rundt dunken uten at den velter.

Her kan du se video om hvordan sidelasteren fungerer.

Her er en guide for riktig plassering av dunken:

Vi minner derfor om hvordan vi ønsker at dunkene skal plasseres. På den måten får sjåførene våre jobbe mest mulig effektivt – og innbyggere slipper å oppleve at dunken ikke er blitt tømt.
Klikk her for utskriftvennlig huskeliste.

Trenger du nye bioposer?

Når du begynner å bli fri for bioposer, knyt en pose på håndtaket til selve dunken (ikke på lokket), så får du en ny rull med poser. Grunnen for at vi ønsker at du ikke skal knyte posen fast på lokket, er at posen ofte setter seg fast og hindrer at lokket åpner seg under tømming. Dette gjelder særlig steder, der vi kjører med vår sidelaster.

Takk for hjelpen! 

Kjør dunken fram til kjørbar vei innen klokken 0700 på tømmedag.
Pass på at dunken står riktig vei. Klistremerket på lokket skal vise hvilken vei du skal plassere dunken.
Pass på at det er god avstand mellom dunkene. Ca. 25-30 cm.
På vinteren må lokket og området rundt boksen ryddes for snø og is. Boksen plasseres på et slett område ved veikant på kjørbar vei.
Boksen må ikke være overfylt.
Får du hentet flere fraksjoner på samme dag, så plasser ut begge dunkene. Husk mellomrom mellom dunkene.
Ikke plasser dunkene for nært gjerder eller andre hindringer.
Farlig avfall, som spraybokser, olje eller annet, må leveres inn på din miljøstasjon.
Bruker du å legge stein på lokket for å holde det igjen, må denne fjernes på tømmedag.
Benytter du avfallsstativ, må dunkene tas ut av stativet og sikring løsnes på tømmedag. Dunkene plasseres ved veikant på kjørbar vei.